Abonner via RSS eller E-post

Herland vil ikke vitne

Publisert den 21.05.2012 i Blogg

Det er ingen hemmelighet at mange har et, skal vi kalle det anstrengt forhold?, til Hanne Nabintu Herland. Det er tydelig etter at jeg twitret om hennes innlegg i Aftenposten i dag. Å kalle Herland spissformulert er en underdrivelse. Hun har bare tykk pensel i malerskrinet. I dagens avis skriver hun blant annet at: «Den politiske heksejakten er nå så sterk at vi kan snakke om udemokratisk totalitære forhold i Norge.» Jeg har tidligere skrevet om hvordan det å bruke ord som kommunisme, totalitært eller udemokratisk i utrengsmål, indirekte kan bidra til å gjøre viktige skillelinjer mer diffuse. Poenget mitt i dag er ikke retorikken hennes, men det som faktisk er det viktigste i innlegget. Hanne Nabintu Herland nekter å vitne i rettssaken mot morderen fra 22. juli. Jeg forstår ubehaget. Jeg forstår også skepsisen mot forsvarets strategi og faren for at det hele kan bli «ett sirkus».

Herland skriver:

«Også vitneplikten misbrukes. Ikke var jeg i Norge 22. juli. Mitt vitnemål har ingen betydning for spørsmål om skyld eller tilregnelighet. Jeg er hverken rettspsykiater, advokat eller terrorekspert.»

Men det er en kjent sak at forsvaret vil forsøke å vise at morderen var tilregnelig. En av måtene å vise dette på, er å trekke inn en rekke personer som de mener kan kaste lys over hans verdensbilde. HNH er en av disse. Det er derfor irrelevant om hun selv mener vitnemålet har betydning for spørsmålet om tilregnelighet. Forsvaret mener det kan ha det. Derfor må hun stille.

Mener Herland egentlig at vitner selv burde kunne avgjøre hvorvidt de er relevante for en sak eller ikke? I så fall er konsekvensene vidtrekkende. I en rettsstat har forsvaret rett til å legge opp sitt forsvar slik de ønsker, deres plikt er å gi deres klient det beste forsvar gitt omstendighetene. Hvordan ville situasjonen blitt om vitner selv skulle avgjøre om de følte seg kallet til å stille eller ikke? Uholdbar. I verste fall kunne det — i teorien — gå utover rettssikkerheten fordi mange kanskje ville velge å ikke stille i kontroversielle saker.

Nei. Å vitne, særlig i en grotesk sak som denne, kan nok være belastende og ubehagelig. Men vitneplikten bør ikke undergraves. Til det er den for viktig.

7 kommentarer »