Abonner via RSS eller E-post

«Derfor vil VG anbefale …»

Publisert den 16.08.2013 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet.

«Derfor vil VG anbefale …»

Valgkampen ville blitt mer spennende og norske aviser mer relevante om de anbefalte partier på lederplass. Selve værhanen ville blitt VG. .

Få gjør det bedre enn britene. Ved valget i 1992 var konservative Tory på felgen og arbeiderpartiet Labour i vinden. Tabloidavisen The Sun klasket til med en forside som er blitt legendarisk: Et bilde av arbeiderpartileder Neil Kinnock inne i en gigantisk lyspære og teksten «If Kinnock wins today will the last person to leave Britain please turn out the lights.» De konservative vant valget, og tabloiden fulgte opp med nok en klassisk forside: «It’s The Sun Wot Won It». Fem år senere byttet avisen til Labour, og holdt med dem frem til valget av nåværende statsminister David Cameron.

I Norge er det få aviser som våger seg på å anbefale noe som helst annet enn å gå til stemmeurnen, men det finnes unntak. Dagens Næringsliv har i flere år anbefalt sine lesere å stemme på Høyre, kanskje også et av de andre ikke-sosialistiske partiene. Gamle Arbeiderbladet, Dagsavisen, anbefalte i 2009 sine lesere å stemme rødgrønt. Klassekampen heller selvfølgelig mot venstresiden, men anbefaler ikke ett parti. Avisen Friheten er soleklar. Stem NKP!

Det sitter svært langt inne for aviser å anbefale ett eller flere partier på valgdagen. Det bør det ikke gjøre. Slike anbefalinger kunne gjort valget mer spennende og avisene enda mer relevante, ikke minst fordi lederartiklene må begrunne sin stillingtagen. Noen vil kanskje hevde at slikt svekker avisens nøytralitet. Vel, spør The New York Times om det. Avisen har i alle år anbefalt kandidater til sine lesere.

De fleste aviser har et redaksjonelt grunnsyn som styrer særlig ledersidene, men det er ikke åpenbart hva de ville falle ned på allikevel.

Dagbladet har fortsatt et hjerte for det venstreliberale på lederplass. Avisen ville høyst sannsynlig foretrukket en rødgrønn regjering. Samtidig er Ap, særlig i personvernspørsmål, langt unna partiets liberale arv. Og hva med Venstre, den gamle kampfellen? Ville de fått nåde på valgdagen eller blitt fordømt for sin flørt med Fremskrittspartiet?

Vårt Land er interessant. Verdimessig konservativ, men slett ingen høyresideavis slik de kristne småbrødrene Dagen Magazinet og Norge IDAG er. Avisen sogner naturlig til KrF, men ville kanskje holdt seg for nesen før de anbefalte et regjeringsskifte.

Nationen kan virke uinteressant. Det blir Senterpartiet. Men skepsisen til Aps landbrukspolitikk sitter dypt, om ikke så dypt som mot høyresidens. Samtidig har avisen hjertet i sentrum og distriktene, og KrF har svært aktivt kurtisert disse stemmene.

Aftenposten er det tradisjonelle talerøret for borgerlig-liberalt tankegods på Østlandet, men har de siste årene fått tyn for å være utydelige på lederplass. Avisen ligger kanskje hakket til høyre for sentrum (og da mener jeg kanskje), men har en velkjent aversjon mot Fremskrittspartiet. Samtidig kunne betoningen av ansvarlighet og langsiktighet kanskje tippet avisen mot Arbeiderpartiet ved enkelte valg, selv om mange nok ville satt morgenkaffen i vrangstrupen dersom Tanta byttet side.

De store regionsavisene er ikke mindre interessante. Bergens Tidende har de siste årene fått en stadig klarere profil som en borgerlig-liberal avis, og er på lederplass langt tydeligere enn Aftenposten. Adresseavisen har også et borgerlig ståsted, mens Stavanger Aftenblad virker noe mer utydelig. Nordlys kunne man derimot stolt på. Det ville blitt Ap, samme søren.

Selve værhanen ville vært VG. Folkets egen tabloidavis. På lederplass er det ansvarlighet, moderasjon og avstandtagen til ytterligheter som gjelder, og avisen står trygt plantet et sted midt mellom Ap og Høyre, akkurat som den berømte Arne Olav-velgeren. Nettopp derfor ville det vært spenning knyttet til avisens anbefaling.

Hva med den avisen du leser nå? Morgenbladet var tidligere en konservativ bauta i norsk presse, et par hakk til høyre for Djengis Khan i noen saker. Det er, for å si det forsiktig, mange år siden. Jeg er temmelig sikker på at avisen ville gjort som mange i leserskaren og gått for det grønne. Miljøpartiet ville fått sin første omfavnelse på lederplass.

Legg igjen din kommentar »

VG: Stoltenberg må gå av

Publisert den 14.08.2012 i Blogg

Norges neststørste avis er i dag soleklar på lederplass: Stoltenberg må gå av (http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10059927) Nå har den fjerde statsmakt selvfølgelig ingen konstitusjonell rolle, og det kan kanskje være fristende for noen å anta at de har tatt for mye Møllers Tran i Verdens Gangs lokaler. Det er i så fall å lulle seg inn i falske forestillinger.

Som stortingsrepresentant skal jeg bruke tid på å lese rapporten, diskutere med Høyres gruppe, delta aktivt i høringer og så videre. Hva det politiske utfallet blir vet vi ikke ennå. Men det er mulig å si noe generelt om det som kom frem i går:

– De fleste, undertegnede inkludert, ble overrasket over hvor krass kommisjonens rapport var. Flere, igjen inkludert meg selv, ble også overrasket over hvor systematiske feilene var, og over at de langt fra skyldtes manglende investeringer i utstyr alene. Snarere peker kommisjonen på en kultur for manglende ansvarstaging. Det var ikke enkeltpersoner som tabbet seg ut, det var hele systemet som sviktet

– Særlig det siste poenget er avgjørende. Det konstitusjonelle ansvaret har statsråden (og da ikke statsråden som person, men statsråden som politiker. Hvis noe er gjort galt i et departement er det, hva Stortinget angår, statsrådens ansvar). Stoltenberg har som regjeringssjef det øverste ansvaret for politikken regjeringen fører, også når det svikter.

– Stoltenberg sier at han tar ansvar. Godt er det. Men det mange avisredaksjoner spør om i dag er: Hva innebærer det å ta ansvar i ettertid? Normalt hører vi setningen «Jeg tar mitt ansvar» etterfulgt av en annen setning «…og trekker meg.»

Hvorvidt Stortinget vil ende på samme konklusjon som VG er alt for tidlig å si noe om. Vi må ha litt bedre tid på oss en avisredaksjonene. Men VGs skarpe leder i dag er ikke bare en tom spissformulering, den trekker både konsekvensene av Stoltenbergs egen retorikk og viser hvor ekstremt alvorlig og knusende rapporten fra 22. juli-kommisjonen er.

1 kommentar »