Abonner via RSS eller E-post

Vil sosiale medier forandre politikken?

Publisert den 21.07.2009 i Blogg, Utvalgte poster

Er sosiale medier en bløff og en hype? Har det egentlig noe å si? Eller er det bare en måte for politikere som meg å virke moderne, tilgjengelige og oppdaterte på?

Vil sosiale medier forandre politikken, spør nettavisen Vox Publica. I går hadde telemarksavisen Varden et oppslag hvor jeg presenterte meg som en slags «nettkandidat ’09». «– Det store spørsmålet er naturligvis om dette fungerer?», spurte den oppvakte journalisten.

På en måte er sosiale medier de nye torgmøtene. Nøkkelen til sosiale medier (har jeg lært, fikk bla. kjeft for at den første bloggen min for fem år siden ikke egentlig var en blogg) er toveiskommunikasjonen. Det er altså ikke bare hva jeg skriver, men responsen og debatten som følger (eureka!). På den måten er sosiale medier en slags demokratisk reaksjon mot en elitestyrt politikk og et gammeldags syn på kommunikasjon der avsender alltid er herre og mester. Samtidig har nettet en sterk likhetsideologi. Gode blogger for lesere, uavhengig av hvem som skriver. Selv om det er åpenbart at kjente ansikter får noe gratis er det likefullt slik at sosiale medier kan knuse den tradisjonelle kommunikasjonsmodellen både i politikk og næringsliv fordi avsender mister sitt monopol på budskapet. (har skrevet om dette tidligere i Nationen)

Etter min mening er det tre ting som er særlig relevant for meg som stortingskandidat:

1. Sosiale medier har en stor andel unge brukere, velgere det er svært vanskelig å nå andre steder (i hvert fall før skolevalgene).
2. Nettet som arena er ofte mer høyrevridd enn resten av samfunnsdebatten. Det tyder på at mange med sympati til høyre bruker nettet som sin arena for debatt og meningsutveksling.
3. Terskelen blir lavere for å ta kontakt med politikere på nettet. For de mest kjente, som Jens Stoltenberg, er dette mindre relevant. Norges statsminister får uansett ikke tid til å svare på henvendelsene selv. For mindre kjente politikere, som undertegnede, er det faktisk relevant. Jeg får foreløpig ikke flere henvendelser enn jeg klarer å besvare selv.

Et fjerde punkt må føyes til:

4. Det finnes grenseløse muligheter. Teknologikonvergens er et populært ord i fagmiljøer. Det betyr enkelt og greit at det kun er et spørsmål om tid før alle duppedittene dine er integrert. Mine barn kommer neppe til å ha separat TV og data, for å si det slik. Det åpner for enorme muligheter.

Men forløpig har ikke politiske partier i Norge greid å bruke nettet for å mobilisere velgere til andre typer aksjoner (slik han-i-USA-som-jeg-ikke-nevner-navnet-på-fordi-jeg-er-litt-lei-av-sammenligningen). Det blir også interessant å se om nettbaserte kampanjer, som den mot datadirektivet, kommer til å foreta reisen over i mainstream-media. For skal jeg være ærlig tror jeg fortsatt oppslag i Varden om valg på nett og andre ting er viktigere enn det som foregår på nett.

9 kommentarer »