Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Jesus som valgkampmedarbeider

Publisert den 05.08.2013 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet.

Jesus som valgkamparbeider

Religion har noe å tilføre politikken, men det betyr ikke at Jesus kan verves som valgkampmedarbeider.

Kanskje noe overraskende i et av verdens mest sekulære land, har Jesus fått en viktig birolle i valgkampens late sommeruker. Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa skapte oppstyr da hun slo fast at kristne ikke burde stemme KrF. En Ap-politiker på Vestlandet tok det hele ett steg lenger da hun slo fast at Jesus er sosialdemokrat. Hvorvidt han, som dagens statsminister, stemmer det samme som sin far, sa innlegget hennes ikke noe om.

Mange sekulære mener saken er enkel: All prat om religion, Gud og Jesus har ingenting å gjøre i politikken. Jeg er uenig, for livssyn har en viktig rolle å spille i den offentlige debatten, også kristendommen, men under gitt forutsetninger.

Kristen tro på frelse og evig liv har ingen plass i den politiske debatten, men kristendommen er også en moralfilosofi som inneholder noen grunnleggende ideer om hva som er riktig og galt. Som daværende kardinal Ratzinger – senere pave Benedikt – og filosofen Jürgen Habermas diskuterte i en samtalebok fra 2007, har kristne argumenter en plass i samfunnsdebatten så sant de kan formuleres på en måte som også kan godtas av sekulære. Kristne verdier, som det kalles i vår tid, må med andre ord også begrunnes med rasjonelle argumenter. Det er et syn som først og fremst forbindes med middelalderfilosofen Thomas Aquinas. Han mente at det ikke kunne være noen motsetning mellom fornuften og den åpenbarte sannhet, dermed kunne også deler av den kristne sannheten forstås og forsvares med fornuften.

Å utelukke ethvert argument som bygger på et kristent livssyn fra samfunnsdebatten, er like ufornuftig som å utelukke alle moralfilosofiske argument. For å sette det på spissen: Ingen Jesus, heller ingen Aristoteles eller Kant.

Kristendommens grunnleggende moralfilosofi har selvfølgelig også politiske implikasjoner. At det er enorm variasjon i hvilke konklusjoner som trekkes fra kristendommen – fra Den norske kirke til kirken i Uganda, fra George W. Bush til frigjøringsteologene – kompliserer selvfølgelig bildet. Ja, faktisk så mye at undertegnede ikke en gang kan begynne å tenke over det i sommervarmen da hodet lett vil koke over.

For å begynne med ytterpunktene: Kristendommen har hverken plass til rasehat eller Gulag. Men hva med miljøpolitikken? Flere i Den norske kirke har tatt avstand fra oljeutvinning i nord og begrunnet det med nettopp sitt livssyn. Enn si skattepolitikken, skjenkepolitikken eller finanspolitikken? Reductio ad absurdum vil vi til slutt komme frem til spørsmålet om hva Jesus mente om strandlinjesonen eller fylkeskommunen. Jeg har lest min Bibel, men fånyttes søkt etter svar på de spørsmålene.

Overgangen mellom hva kristendommen kan og ikke kan si noe om, er glidende. Hvordan stopper vi før Jesus blir vervet som valgkampmedarbeider for Senterpartiet, sjefsideolog for Kristelig Folkeparti eller kooptert til å stå på stand for sosialdemokratiet?

Kanskje nettopp ved å anerkjenne hva som er kristendommens moralfilosofiske kjerne. Jo lenger vi beveger oss unna denne kjernen, jo nærmere kommer vi den irsk-engelske filosofen og politikeren Edmund Burkes sitat om at «omstendigheter (som noen herrer regner for ingenting) gir i realiteten til ethvert politisk prinsipp dets karakteristiske farge (…)». Nettopp når vi er langt unna kjernen, må vi anerkjenne at kristendommen ikke har fasitsvar. Bibelen er hverken sosialdemokratisk eller konservativ, faktisk heller ikke kristendemokratisk.

Kanskje er det så enkelt som en prest skrev på twitter som svar på det spøkefulle spørsmålet om hva Jesus ville stemt: Kongenes konge er vel som andre monarker: Han har ikke stemmerett, bare vetorett.

3 kommentarer »

Minerva: Hva stemmer du, Jesus?

Publisert den 18.07.2013 i Artikler, Blogg

«Vi forstår at du ofret deg på korset og på den måten gjorde foreningen mellom oss syndige mennesker og Guds evige herlighet mulig igjen, men hva synes du om fylkesmannens økende makt?»

Denne artikkelen er også trykket hos Minerva.

Hva stemmer du, Jesus?

Vi forstår dette med frelse, men hva mener du egentlig, Jesus?

Kjære Jesus.

I følge Magnhild Meltveit Kleppa bør kristne ikke stemme på KrF. Det er mulig hun har snakket med deg, Jesus, men jeg er ikke helt sikker. En annen politiker, Arbeiderpartiets Maren Østbø, må ha snakket med deg, for hun spør ”Ville Jesus stemt KrF i dag?”. Nå vet jeg ikke hvor aktivt Krfs lokallag i Gallilea var for 2000 år siden, men i dag er i hvert fall svaret hennes klart: nei. Du er sosialdemokrat. Jeg tror det ville sjokkert noen av dine amerikanske og afrikanske venner, og det åpner jo egentlig bare for nye spørsmål: Er du Stoltenbergianer, Jesus? Eller er du mer på den gamle Gerhardsen-linjen? Og selv om du er sosialdemokrat, ser du at det er blitt litt vel mye byråkrati og at formueskatten kan skade norske arbeidsplasser? Når du er sosialdemokrat, gjør du som Stoltenberg og stemmer det samme som faren din? Eller er Han mer konservativ? Det er vel egentlig et dumt spørsmål. Dere er jo treenigheten.

La oss være ærlige, Jesus, utseendemessig er det all grunn til å tro at du ville hørt hjemme et eller annet sted på venstresiden. De ikoniske bildene av deg viser en ren og pen mann, men med langt hår og skjegg som ville sjokkert besteborgere til langt utpå 60-tallet. Du ser ut som en hippie, Jesus, og med noen hederlige unntak er vi vant til at folk som ser ut som hippier stemmer på partier ytterst til venstre, så sant de ikke jobber i IT-avdelingen. Dessuten (som det heter i vitsen om deg som du sikkert har hørt) bodde du hjemme til du var 30 og hvis du gjorde noe var det et mirakel. Kall meg fordomsfull, men jeg assosierer også det litt med hippier på venstresiden.

På den annen side sa du i Matteus 22, 21: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Som det står i Bibelen, ble folk forundret over svaret ditt. Kanskje fordi det impliserer en lydighet mot myndighetene og dermed en autoritetstro som du slett ikke viste i andre sammenhenger.

Vi er ikke trege, Jesus, de fleste av oss har forstått alt dette med frelse, forlatelse for våre synder, verdens lam, en allmektig Fader og alt det der. Det vi lurer på nå er hva du egentlig mener, om viktige ting som kontantstøtte, skattetrykket, foreldrepermisjon, nasjonal transportplan og kommunesammenslåing. Vi forstår at du ofret deg på korset og på den måten gjorde foreningen mellom oss syndige mennesker og Guds evige herlighet mulig igjen, men hva synes du om fylkesmannens økende makt? Er du for eller mot strenge nasjonale retningslinjer for strandsonen?

Den siste kvelden før vi hang deg på korset, før din intense lidelse for vår skyld, så innstiftet du nattverden med disiplene dine. Du brøt brødet og sa at det var ditt legeme. Forsøkte du også å si noe om landbrukspolitikken da? Bør vi satse på produksjonsstøtte eller arealtilskudd?

Du har sagt at det er like vanskelig for en rik mann å komme inn i himmelen som det er for en kamel å komme gjennom et nåløye. Burde vi øke inntektsskatten eller innføre en statlig eiendomsskatt i stedet? Og teller det egentlig som en god gjerning hvis man blir tvunget til å gi fra seg pengene? Hvis du gir alt du eier til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det jo visstnok intet.

Salige er de som tørster, har du sagt, men hvor stor andel av budsjettene bør øremerkes til vedlikehold av vannrørene i kommunen?

I Johannes evangelium, andre kapittel, kan vi lese om bryllupet i Kana. Vi vet at du ser på ekteskapet som en god institusjon og vil at vi skal finne sammen i kjærlighet, men i dette bryllupet gjorde du også vann til vin. Betyr det at du er tilhenger av en liberal skjenkepolitikk? Burde kommunene eller staten bestemme hvor lenge utestedene skal være åpne? Eller kanskje fylkesmannen?

Kjære Jesus. Du får tilgi alle disse spørsmålene. Det er nemlig ikke så lett. Vi har valg i Norge til høsten (som du jo selvfølgelig vet) og det er så innmari vanskelig. For å være ærlig er du altfor generell og høytsvevende i de skriftene vi har. Det er for øvrig en egenskap du deler med de fleste norske partiprogrammer.

Det vi ber om er ikke mye, i hvert fall ikke i evighetens perspektiv: Gi oss et lite hint om hva du ville stemt. Det kan da virkelig ikke være meningen din at vi skal avgjøre det helt på egenhånd!

2 kommentarer »