Abonner via RSS eller E-post

Alle skal med

Publisert den 05.04.2017 i Blogg

En ting er at eiendomsskatten går direkte på boligen til folk, noe annet er skattens sosiale profil. Venstresiden snakker alltid om å beskatte dem som har mest, men sannheten er at de store inntektene må komme fra vanlige folk. Derfor vil skatte- og avgiftsøkninger nesten alltid ramme vanlige folk. Det gjelder særlig eiendomsskatten rett og slett fordi det ikke alltid er en automatisk sammenheng mellom hvordan man bor og hva man har i inntekt. Vanlig skatt på lønn blir høyere jo mer du tjener, eiendomsskatten rammer alle helt uavhengig av hva de tjener.

Et godt eksempel er Bodø kommune hvor alenemoren Hege opplevde at eiendomsskatten gikk fra 0,- til 28 000,- over natten! Som hun sier:

– At jeg må selge huset er den ytterste konsekvensen. Det er over 2000 kroner mer i måneden for meg i utgifter. Om man kunne delt det på to hadde det vært en ting, men jeg er faktisk alene. Det er en grense for hva som går, sier 42-åringen oppgitt.

Alle skal med, sier Arbeiderpartiet. Det gjelder også når skatteregningen skal betales. Partiet har lovet å øke skatter og avgifter med 15 milliarder kroner i neste periode. En del rammer norske arbeidsplasser, resten av skatteregningen sendes direkte til vanlige familier.

Legg igjen din kommentar »

Dagens Næringsliv: AP setter rettsprinsipper på spill

Publisert den 22.05.2013 i Artikler, Blogg

Arbeiderpartiet vil innføre en ny lov som jurister mener kan stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Blant instansene som advarer er Justisdepartementet. Kanskje er det derfor høringsfristen var så kort?

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen i en bedrift kan saksøke en bedrift for ulovlig innleie også uten at den involverte arbeidstaker selv ønsker å være part i saken. Det reiser svært alvorlige prinsipielle problemstillinger som Arbeiderpartiet har behandlet skjødesløst. Et nesten samlet juridisk miljø advarer mot forslaget som forsøkes presset gjennom med kort høringsfrist og minst mulig støy. Men forslaget fortjener både grundig ettertanke og debatt.

Behovet for et så radikalt tiltak er ikke dokumentert. Det skyldes det enkle faktum at EUs vikarbyrådirektivet, og tiltakspakken som også ble vedtatt i den forbindelse, ikke har virket i mer enn tre måneder. Tre måneder. Ja, noen av tiltakene er ikke en gang trådt i kraft. Allikevel hevder Arbeiderpartiet at et nytt, svært radikalt tiltak er nødvendig for å sikre at ”reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag.” Uten at de dokumenterer påstanden. Det er desto mer oppsiktsvekkende fordi forslaget om kollektiv søksmålsrett bryter med flere helt grunnleggende rettsprinsipper. Fremst blant disse er at den enkelte selv har rett til å være part i egen sak. Dette har vakt svært sterke reaksjoner flere av de ledende juridiske miljøene i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet advarer mot loven, likeså advokatfirmaet Hjort som departementet leide inn for å vurdere forslaget. Advokatforeningen er soleklare:

«Lovforslaget strider (…) mot grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper om kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippet og alminnelige regler om søksmålsinteresse og rettskraft. Lovfesting av en slik søksmålsadgang for fagforeninger utfordrer etter Advokatforeningens syn kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak.» [min utheving]

Politisk inngripen og regulering er av og til nødvendig for å løse konkrete problemer, men det er tre punkter ethvert politisk forslag sjekkes opp mot før det gjennomføres:
For det første at problemet som skal adresseres er konkret, reelt og dokumentert.
For det andre at reguleringen er målrettet for å løse problemet.
For det tredje bør kravene på de to første punktene være høyere dess mer radikalt forslaget til inngripen er.

Forslaget om kollektiv søksmålsrett feiler på alle disse tre punktene.

Selv om norsk arbeidsliv i hovedsak er svært bra (ni av ti nordmenn trives på jobben) så finnes det lommer hvor useriøse aktører finner plass og opererer med lønns- og arbeidsvilkår vi ikke kan akseptere. Det er godt dokumentert. Derfor har Høyre også godtatt til dels svært inngripende tiltak for å bekjempe useriøse arbeidsgivere, og mener nye tiltak også må vurderes. Vi har godtatt allmenngjøring av tariffvilkårene på noen områder, etter grundig dokumentasjon, selv om det bryter med prinsippet om fri lønnsdannelse som har vært viktig for partene. For renholdsbransjen har vi stemt for både en registreringsordning for alle firmaer og obligatoriske ID-kort. Det var godt dokumentert at situasjonen i bransjen gjorde tiltak nødvendige.

De andre problemene med forslaget er mindre enn det mulige bruddet på EMK, men ett er verdt å nevne. Lovverket er viktig, men partene i arbeidslivet har helt siden Hovedavtalen ble innført skapt en samarbeidskultur til beste for norske arbeidsplasser og velferd. Det har gjort at konfliktnivået i norsk arbeidsliv er relativt lavt. På de aller fleste arbeidsplasser rundt om i landet finner man frem til gode og fleksible løsninger på de utfordringene som oppstår. På toppnivå reflekteres denne samarbeidskulturen i trepartssamarbeidet. En utvikling hvor flere og flere konflikter dras inn for rettsapparatet kan risikere å skade denne samarbeidskulturen, og åpne dørene hvor en «amerikanisering» av norsk arbeidsliv hvor dialog og felles løsninger erstattes av møter mellom partenes advokater – en utvikling også Advokatforeningen advarer mot.

For bare få år siden ble forslaget om kollektiv søksmålsrett sett på med stor skepsis i Arbeiderpartiet. Nå har AP snudd og fått dårlig tid. Bare fire måneder før et valg setter de viktige rettsprinsipper til side uten nærmere debatt.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 11.05.13

DN søksmål

Legg igjen din kommentar »

Høyre og arbeidslivet

Publisert den 04.05.2012 i Blogg

«Arbeiderpartiets statsråd, Anne Grete Strøm Eriksen, sa nylig at arbeidsmiljøloven er «hellig».
Det er et dårlig utgangspunkt for et moderne arbeidsliv.»

Aftenposten har i dag en større sak om et arbeidslivsutvalg som jeg har ledet. Noen vil kanskje stusse og lure på om dette er den samme personen som skrev Høyre om! Er det nå venstre om i stedet?

Mitt hovedpoeng er enkelt: Et moderne arbeidsliv forener trygghet for den enkelte arbeidstaker med den helt nødvendige fleksibilitet. Arbeiderpartiets statsråd, Anne Grete Strøm Eriksen, sa nylig at arbeidsmiljøloven er «hellig». Det er et dårlig utgangspunkt for et moderne arbeidsliv. Vi må nemlig gradvis endre lovverket for å møte de utfordringene vi står overfor. Det er minst fire store trekk som påvirker norsk arbeidsliv:

1. Verdensøkonomien er i ulage. Norge har foreløpig klart seg bedre enn mange andre, men utfordringene vil påvirke også oss. Land som opplever sviktende vekst vil satse sterkt på å bedre sin konkurransekraft, noe som igjen vil påvirke oss. Samtidig vet vi at Norge har et høyt kostnadsnivå. Derfor er vi avhengige av å jobbe smartere og mer effektivt for å sikre arbeidsplassene. Derfor er det viktig at arbeidslivet har den nødvendige fleksibilitet til å gjøre raske omstillinger, bedre konkurranseevnen og sikre norske arbeidsplasser.

2. Eldrebølgen gir flere eldre og pleietrengende noe som igjen vil øke ressursbehovet i offentlig sektor. Både av hensyn til de eldre og av hensynet til arbeidsplasser i privat sektor, krever dette løftet ikke bare flere ressurser, men større fleksibilitet både for arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder å ta i bruk arbeidskraften – menneskene – best mulig.

3. Hverdagen for norske familier har endret seg de siste tiårene. Det skyldes blant annet at langt flere kvinner er kommet i jobb, at samlivsformene endres og at nye næringer og nye arbeidsplasser har andre behov enn de tradisjonelle industriarbeidsplassene. Fleksibilitet er et gode for mange arbeidstakere fordi det gir større mulighet til å kombinere arbeid og fritid på en god måte, og dermed kunne ivareta både familieliv og arbeid.

4. Respekt for loven er grunnleggende, og omfattende brudd på arbeidsmiljøloven er dokumentert i både offentlige og private virksomheter. Norsk lov skal selvfølgelig følges, men samtidig kan det store antallet lovbrudd både i offentlig og privat sektor indikere at loven ikke er godt nok tilpasset virkelighetens verden.

Det utvalget jeg har ledet mener disse endringene krever en avbalansering mellom trygghet og fleksibilitet. Vi skal ikke gå til den ene eller den andre ytterlighet.

Disse utfordringene så Arbeiderpartiet for 15 år siden, men ikke i dag. I 2001 sa daværende arbeidsminister Jørgen Kosmo til Dagens Næringsliv: ”Våre behov og muligheter når vi er 20 og 65 år, er ulike. Vi ønsker å se på muligheter for å se arbeidslivsløpet mer under ett. Vi ønsker større grad av fleksibilitet, både for arbeidstagere og arbeidsgivere” og ”Bestemmelsen om maksimalt 300 timer overtid i året sier også noe om hvor mye man kan ta ut per uke og måned. Det er et spørsmål om dette er litt for firkantet. Vi må for eksempel se på om det skal bli anledning til å jobbe mer overtid et år, for så å jobbe mindre et annet.”  Det er ganske godt sagt, synes jeg.

Utvalget foreslår å sikre grunnplankene i norsk arbeidsliv, herunder en arbeidsmiljølov som gir de ansatte beskyttelse. Samtidig foreslår vi forsiktige oppmykninger som skal gi mer fleksibilitet. Rapporten vil komme om circa en måneds tid.

7 kommentarer »