Fjerne fattigdommen
Vårt Land melder om at SV nå avlyser løftet om å fjerne fattigdommen. Jeg hørte selv Lysbakkens tale i går, og gjengivelsen i avisen stemmer. Det er en langt mer ydmyk holdning til fattigdomsproblemene nå enn i 2005. Den gang sa Kristin Halvorsen at fattigdommen kunne fjernes, og at det kune dreide seg om politisk vilje. I 2009 ble hun konfrontert med uttalelsene i en heller pinlig sesjon på TV2.
Fasitten er også klar. Fattigdommen har økt. Som Vårt Land skriver:
«Men fattigdommen i Norge har ikke forsvunnet. Tvert i mot har det blitt flere fattige barn i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen fattige barn har økt fra tre prosent i treårsperioden 1999-2001 til åtte prosent i 2006-2008 (se graf).»
Dermed burde vel vi i opposisjonen kaste oss over regjeringen, anklage dem for å svikte de fattige og bryte løftene sine. Det er god grunn til å kritisere også regjeringens fattigdomspolitikk, men først og fremst synes jeg SVs nye, realistiske innfallsvinkel fortjener honnør. Selv om Lysbakken understreker at vi må ha som mål å bekjempe fattigdom, er veien fra det utopiske til det realistiske med på å gjøre debatten bedre. Å bekjempe fattigdom er en komplisert affære, ikke minst fordi Norge er et rikt land fra før og økt rikdom også risikerer å øke andelen fattige (vi har et relativt fattigdomsmål som i realiteten er et mål på ulikhet). Jeg ønsker SV velkommen etter. Og jeg ønsker en mer realistisk og edruelig debatt om fattigdom velkommen. Med varmt hjerte, men kaldt hode.