Fattigdomsbudkrig – men hjelper det?
Aftenposten kan i dag fortelle at opposisjonspartiene prioriterer tiltak mot fattigdom høyere enn den rød-grønne regjeringen. Høyre legger circa en halv milliard kroner inn i målrettede tiltak, KrF en milliard og Venstre to milliarder. SVs Karin Andersen mener satsningene er positive, men føyer også til «–En del av dette er en politisk markering for å plage SV». Personlig synes jeg en halv milliard kroner for å plage et parti som tapte valget for kort tid siden er litt i meste laget.
Det finnes verre områder å ha politisk overbud på enn i kampen mot fattigdom, men det mest slående med artikkelen — og retorikken — er det store fokuset på hvor mye vi bevilger til tiltakene. Å bevilge mer penger regnes automatisk som «snillere» ennå bevilge mindre. Det ingen nevner eller kommenterer er hva midlene faktisk fører til? Hva er målet med satsningene? Er det å gjøre det enklere å være fattig? Er det å få flere ut av fattigdom? Ofte synes jeg debattene om fattigdom i Norge elegant hopper bukk over de viktigste problemstillingene: Hvem er de fattige? Hvorfor? Og hva kan vi gjøre for å få dem ut? I stedet ender vi opp med et debatt om nivået på bevilgningene.
Et godt sted å starte kan være å diskutere fattigdomsmålene våre i Norge. Under valgkampen kom det frem at det har blitt 10 000 flere fattige under de rød-grønne. Kristin Halvorsen, som tidligere hadde vært høyt på banen, gikk så ut og sa at det «er umulig å avskaffe fattigdommen i Norge». Statistikken har skylden. Hun har sannsynligvis rett. For vårt viktigste fattigdomsmål er i realiteten et mål på ulikhet. Det kan være viktig å måle, men det sier lite om hvorvidt vi lykkes med å få flere ut av fattigdom.
Et par perspektiver som burde prege debatten langt mer enn milliardbudene:
Mange har vært blakke, få har vært fattige – Norge har høy sosial mobilitet, og få har veldig lav inntekt over tid. Hvordan når vi de som blir igjen i lavinntektsgruppen?
Fattigdom, et hovedstadsproblem? – Det er flere fattige i byene, særlig Oslo, fordi levekostnadene er høye. Målretter vi innsatsen nok mot byområdene?
Dette er vel også en forklaring:
http://e24.no/naeringsliv/article3325032.ece
Er ikke så rart det fortsatt finnes fattige i Norge så lenge vi hele tida tar i mot nye fattige.
(Uten at dette er noe argument mot innvandring. Det finnes mange andre og bedre argumenter mot innvandring.)
16.11.09