Lysbakken i fengsel?
I går ble Audun Lysbakken anmeldt for korrupsjon. Jeg mener hele politianmeldelsen er en total avsporing. La meg forsøke å forklare hvorfor (eventuelle jurister får tilgi at det er en ikke-jurist som her setter i gang).
Det er forskjell på hva man gjør som politiker og hva man gjør som privatperson. Hvis en statsråd hadde slått ned og ranet en gammel dame, ville vedkommende blitt arrestert, tiltalt og forhåpentligvis dømt, ikke av Stortinget, men av domstolene. Men i dette tilfelle er det altså snakk om hva Lysbakken har gjort som statsråd og da er det helt andre mekanismer som trer inn. Selvfølgelig kan det også være tilfeller hvor en politiker har beriket seg selv rent personlig og bør bli anmeldt og etterforsket, men det er foreløpig lite som tyder på det i denne saken.
Problemet med en politianmeldelse er ikke at Lysbakken kan slippe for lett unna dersom han ikke blir politianmeldt, men snarere det motsatte: Politiet kan trolig ikke finne nok til å reise tiltale på noe som helst måte, men det betyr ikke at Lysbakken dermed er uskyldig i politisk forstand. For eksempel kan han godt bli utsatt for det mest alvorlige uttrykket for politisk mistillit, nemlig et mistillitsforslag i Stortinget. Vedkommende som anmeldte Lysbakken sa i går at dersom politiet ikke fant noe på Lysbakken så var han «renvasket», men det er fullt mulig å ha gjort en grov politisk feil uten at det er ulovlig i strafferettslig forstand.
I bunn og grunn er det Jens Stoltenberg som bestemmer hvem som skal sitte i hans regjering. Statsministeren må ha 100% tillit til alle sine statsråder. Det er riktig som mange kommenterer at statsråder har måttet gå av for langt mindre saker enn denne. På den annen side har ingen av dem vært en kommende leder i et regjeringsparti…
Direktivet
Arbeiderpartiet ønsker nå å innføre vikarbyrådirektivet så raskt som mulig. Av en eller annen grunn har store deler av partiet deres — og offentligheten — fått det for seg at direktivet er en slags liberalistisk overkommando fra EU. Men sannheten er at vikarbyrådirektivet betyr skjerpet regulering av lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte i bemanningsbransjen.
Debatten i Unge Høyres programkomite er blant de bedre jeg har lest om det saklige innholdet i direktivet. Du kan lese to gode innlegg her (mot) og her (for).
Fattigdom i Oslo
NRK har laget en beundringsverdig reportasjeserie om de sosiale skillene i Oslo, blant annet illustrert av et egenprodusert fattigdomskart. Det er systematiske sosiale forskjeller mellom øst og vest i hovedstaden. Men hvorfor?
NRK gjentar flere ganger at det er blitt brukt milliarder av kroner for å motvirke sosiale forskjeller i Oslo, men uten særlig effekt. Nå er nok sannheten litt mer nyansert, men det grunnleggende spørsmålet gjenstår: Hvorfor klarer vi ikke å betale oss ut av fattigdommen? La meg forsøke å svare så enkelt som mulig. Fattigdom, og dermed sosiale skiller, i Norge er nært knyttet til en del bakgrunnsfaktorer. En av de aller viktigste er at et stor flertall av fattige familier og fattige barn er innvandrere med dårlige språkkunnskaper og svak tilknytning til arbeidslivet. Oslo er en by i voldsom vekst og mottar hvert år svært mange nye innvandrere. For å sette det på spissen så får Oslo hvert eneste år et stort tilsig at nettopp fattige familier som forblir fattige, som vi ikke klarer å integrere og få inn i arbeidsmarkedet. Denne dynamikken må man ha med for å forstå de sosiale forskjellene i Oslo. Man slåss i praksis mot et bevegelig mål.
Denne rapporten fra FAFO gir en enkel og grei oversikt over fattigdommen i Norge.
Langdryge politikere
Carl Ivar Hagen revolusjonerte i sin tid fjernsynsdebatten ved å svare JA og NEI på spørsmålene han ble stilt. Det er en bragd få politikere har klart å matche siden, men i Danmark går det langt bedre som dette svaret på et spørsmål til statsråden illustrerer:
Dato: 26. januar 2012Fax. 3393 2518E-mail sm@sm.dkwww.sm.dkUnder henvisning til Folketingets brev af 24. januar 2012 følger hermedsocial-og integrationsministerens endelige svar på spørgsmål nr. S1854, stillet af Martin Henriksen (DF).
Spørgsmål nr. S 1854:
”Vil ministeren – på linje med spørgeren – kræve en undskyldning fra DanskFolkehjælp i forlængelse af arrangementet på Lalandia, hvor der juleaftenblev danset mavedans, på trods af at der både var etnisk danske gæstersåvel som gæster af anden etnisk oprindelse?”
Svar:
Nej.
Karen Hækkerup
En ny utfordrer for Chavez
Det er interessant at Venezuealas opposisjon nå har samlet seg om en kandidat som står til sentrum-venstre for å kjempe mot Hugo Chavez. Henrique Capriles beskrives slik i en artikkel i VG: «Han går til valg på at Venezuela kan kopiere Brasils modell for økonomisk utvikling, en modell hvor markedet spiller en større rolle enn i dagens Venezuela, men hvor sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse fortsatt har høy prioritet.»
Nettopp tidligere president Lula i Brasil kan være et godt forbilde. Han var en del av den såkalte venstrebølgen i Latin Amerika, men skilte seg samtidig klart fra de mer populistiske og småautoritære lederne som ble inspirert av Chavez. Lula ble også kjent for å holde orden i makroøkonomien — en arv fra hans sosialdemokratiske forgjenger — og dermed fortsette utviklingen av velstand i Brasil.
Allerede i 2006 skrev jeg om Hugo Chavez i Dagbladet under overskriften Nok en diktator. Jeg understreket allerede da at det slett ikke var sikkert at Chavez ville utvikle seg til en diktator, men den ukritiske beundringen fra deler av venstresiden var allikevel problematisk. I dag kan vi konstatere at Venezuela ikke er blitt et diktatur. Samtidig tror jeg store deler av venstresiden har fått et langt mer nyansert forhold til Chavez enn de en gang hadde.
En fin oppsummering av debatten for noen år siden finnes her.
Lite snikete sniking
Dette innlegget kommer en dag for sent da Stortinget i går stemte ned et grunnlovsforslag som ville svekket noen av mindretallsrettighetene ved suverenitetsavståelse, les EU. Jeg blåser i det og kommenterer kort allikevel siden forslaget er en gjenganger i norsk politikk. Lederen i Senterungdommen kaller forslaget et forsøk på å «snikinnføre Norge i EU«. Det er i så fall et veldig lite snikete forsøk på snikinnføring. For å avstå suverenitet kreves det 3/4 flertall på Stortinget, mao. kan 1/4 av Stortingets representanter blokkere en slik avståelse. I 1994 kunne det betydd at selv om 55 prosent av folket sa Ja til EU i en folkeavstemning, kunne mindretallet allikevel hindret EU-medlemsskap. Forslaget som ble nedstemt i går ville senket dette kravet til 2/3 flertall under forutsetning av at det først var avholdt folkeavstemning. Med andre ord må man først spørre folket, få resultatet og så må 2/3 av Stortinget stemme for medlemsskap — hvis dette er å snike forutsetter det et usedvanlig sløvt folk.
Forslaget har noen andre svakheter som jeg er mer usikker på. For eksempel ville det innebåret at folkeavstemninger for første gang ble nevnt i Grunnloven, og folkeavstemninger er ikke nødvendigvis en god idé i et representantivt demokrati. Hvis forslaget blir fremmet igjen er det ikke sikkert jeg vil stemme for, men det skyldes ikke den såkalte snikingen.
It’s halftime in America
Ingen – jeg mener ingen – laget pompøse reklamer som amerikanerne:
…og den spiller jo åpenbart på denne klassikeren:
Det minner meg om det gamle politiske magasinet George og deres forside: Who will make us proud again? med bilder av John F. Kennedy og Ronald Reagan. Hvorfor klarer ikke Obama, håpets kandidat for fire korte år siden – å formulere det samme nå?
Drittpakke, USA-style
Arbeiderpartiet har kjøpt en annonse på Google og lagt inn litt dritt om en mulig borgerlig regjering i 2013 (søk Vikarbyrådirektivet…DER, vær så god, AP, enda mer gratis reklame). Men hvem bryr seg! EVERYTHING IS BIGGER IN THE U. S. of A! Også de negative annonsene. En borgerlig regjering truer velferden? Vel, Mitt Romney ville nekte Holocaust-overlevende å spise koshermat! Og han som angriper er fra samme parti. Det blir virkelig ikke bedre…
Buet av fagbevegelsen
Klassekampens spalte På Teppet har en morsom, liten sak i dag:
«Egen erfaring. Høyres Torbjørn Røe Isaksen prøver seg i bilaget med en sjarmoffensiv mot
fagbevegelsen, noe Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen mener å gjennomskue.
– Jeg lurer veldig på hvordan han skal unngå kamp mot fagbevegelsen, sier hun.
Etter at Trettebergstuen ble pepet ut av tusenvis av streikende arbeidere for sin
støtte til vikarbyrådirektivet, må dette regnes som en ekspertuttalelse.»
True dat, som de sier, true dat.
Norge 2030
Høyre har lansert sitt programopplegg og i stedet for å snakke om 2013 har programkomiteen hevet blikket mot 2030. Du kan lese om opplegget og delta i debatten her.