Abonner via RSS eller E-post

Liberal statstvang revisited

Publisert den 04.02.2016 i Blogg

For ti år siden skrev jeg et innlegg — Liberal statstvang — om statsstøtte og det sivile samfunn. Der skrev jeg bla:

Hvis statsstøtten blir til en belønningsordning for holdninger som politikerne liker, så er vi på vei mot det som bare kan beskrives som autoritær liberalisme. Prinsippet som råder er at du kan mene hva du vil, og få støtte for alt, så lenge du har liberale standpunkter. En slik holdning er et angrep på ethvert prinsipp om frie organisasjoner og fri meningsdannelse.

Det er en kjent taktikk fra regimer som vi ikke liker å sammenligne oss med, at pengestrømmen styres mot dem som snakker regimet etter munnen. Derfor er og blir jeg dypt skeptisk til alle forslag som kobler politiske standpunkter direkte til forslag om støtte/ikke-støtte.

Men betyr det at politikere aldri kan kutte støtten til noen organisasjoner da? Da regjeringen foreslo å kutte informasjonsstøtten, mente flere organisasjoner at det nærmest var et forsøk på knebling. Er det slik at ingen organisasjoner som har kritisert makthaverne noensinne kan få redusert støtten sin? Blir det autoritær liberalisme av slikt?

Nei.

Men det generelle prinsippet burde være at støtteordninger er åpne for alle, gjennomsiktige og bygget på (rimelig) klare kriterier. Det er selvfølgelig også politisk skjønn involvert, men dette skjønnet må brukes med omhu. Det er for eksempel mindre problematisk å foreslå et kutt til alle, enn å foreslå et kutt til en organisasjon. Like avgjørende er faktisk begrunnelsen. Å kutte for å spare penger, omdisponere, fordi det ikke er en offentlig oppgave e.l. er generelle begrunnelser. Å kutte fordi en organisasjon mener noe man er uenig i, er en farlig vei å gå.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Kritisk til media

07.01.17

Det er noko som er merkleg i media Noreg. Ein del aviser motek stønad frå staten. Desse har då ofte dyre E aviser. Dei vil truleg ikkje modernisera seg. Og så har ein aviser som greier seg utan tilskot. Desse har eigentleg rimelege E aviser. Tildømes Aftenposten og Ta. Og greier seg utan stønad. Ein del aviser satsar altså på papir, for det gjev stønad. Papiraviser er dyrt. Og dermed treng dei stønad. Ein sirkelargumentasjon altså. Ein burde fjerne all stønad til aviser. Den trengs eigentleg ikkje. Dei som mottek stønad kan heller modernisera seg. Dagbladet legg truleg ned papiravisa. Dei set no prisen så høg at den blir for dyr for folk. Og deretter skal sannsynlegvis Dagbladet klaga til staten, og prøve å få tilskot til nettavisa Db.no Jamvel om dei tener pengar på nett. Det er ufatteleg at politikerane trur på denne sytinga frå nokre media.

Har du en mening?