Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Radikal islamisme for fem år siden

Publisert den 06.10.2014 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver fjerde uke på baksiden av Morgenbladet. Originalen finnes her.

Fem år er kort og lenge siden

Å lese avisdebatten om radikal islamisme fra fem år siden er som å gå inn i en annen tid, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

«Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag», sa Støre for bare fem år siden.

Den 29. februar 1948 gikk Einar Gerhardsen på talerstolen på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Bakteppet var at Sovjetunionens marionetter hadde tatt makten i Tsjekkoslovakia to dager tidligere. Utenrikspolitikk var blitt innenrikspolitikk, og Gerhardsens håndfaste oppgjør med NKP og kommunismen befestet Norges vei inn i Nato og den brede arbeiderbevegelsens faste front mot totalitære krefter. I dag har vi igjen en situasjon hvor trusselen utenfra gir gjenklang i miljøer her hjemme. Rundt femti nordmenn har reist til Midtøsten som fremmedkrigere, ifølge PST, som antar at mørketallene er store.

Historiske analogier skal man bruke med varsomhet, og det er store og vesentlige forskjeller på trusselen fra radikal islamisme og trusselen fra den totalitære kommunismen – selv om de begge har og hadde sine heiagjenger her hjemme. Som jeg har skrevet om på baksiden tidligere (i november 2010), var Sovjet en geopolitisk trussel med atomvåpen og et klart, globalt ideologisk budskap. Den største faren fra de radikale islamistene er terroraksjoner og destabilisering av eksisterende stater, som Irak og Pakistan. Men at også de radikale islamistene har et klart, ideologisk budskap med globalt nedslagsfelt, er blitt klart for alle som vil se.

Det er ikke nytt. Derfor er det slående å se på debatten om radikal islamisme for bare fem korte år siden. I mars 2009 gikk Arbeiderpartiets daværende partisekretær, Martin Kolberg, ut med en kraftig advarsel i avisene: Radikal islam hører ikke hjemme i Norge på noen som helst måte, og det vil vi bekjempe, sa han, ifølge NRK (12.03.09). I dag er det en ukontroversiell uttalelse, etter fremmedkrigerne, Syria, IS, Profetens Ummah og den store markeringen mot radikalisme i sentrum av Oslo. Men i 2009 var dette forsidestoff som skapte uro i Norges største parti.

Påtroppende stortingskandidat Jonas Gahr Støre tok indirekte avstand fra Kolbergs uttalelser. «All retorikk som kobler muslimer med fare, vold og terror må vi slå ned på, vi må ikke stigmatisere folk ut fra hvilken religion mennesket har», sa Støre til NRK (12.08.09). Han ville heller snakke om «det nye vi» og at alle nordmenn tilhører en eller annen minoritet. «Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag», sa Støre for bare fem år siden. Det var og er oppsiktsvekkende. Da var radikale, ekstreme islamister for lengst i PSTs søkelys.

Fra politisk kommentarhold var det ingen tvil om hva dette betød. På en meningsmåling hadde Fremskrittspartiets oppslutning økt, mens Arbeiderpartiet hadde laber oppslutning. Kyrre Nakkim, NRKs sjefkommentator, mente at Kolbergs utspill var taktisk begrunnet: «Vi kan ikke lese Kolberg på annen måte enn at Arbeiderpartiet forsøker å spise seg inn på den politikken Frp vokser på.»

Det var med andre ord ingen annen grunn til å advare mot ekstremistisk islamisme enn at Kolberg trodde Arbeiderpartiet kunne tjene noen skarve prosentpoeng i det kommende valget. Men kanskje – bare kanskje – advarte Kolberg mot ekstremistiske og udemokratiske krefter fordi han, som Einar Gerhardsen med kommunistene, så hva trusselen faktisk besto i.

Da som nå var det mørkere krefter som gjerne ville generalisere og utnytte kampen mot islamismen i sin kamp mot alle muslimer. Det kompliserte bildet. I dag tror vi ikke lenger at vi må lukke øynene for truslene av hensyn til det store flertallet av muslimer.

«Vi skal kjempe mot kommunistene med demokratiske midler og åndelige våpen», sa Gerhardsen, «I en tid som denne hviler det et stort ansvar på alle politiske partier og deres tillitsmenn, på alle organisasjoner og på pressen. Hvis en noen gang skulle ha rett til å stille krav om saklighet og anstendighet i den offentlige debatt, så burde det være i en tid som den vi nå gjennomlever.» Det var godt sagt av tillitsmannen.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?