Abonner via RSS eller E-post

Kjære elev

Publisert den 30.09.2014 i Blogg

Kjære elev,

Det skjer noe fint og viktig hver gang du går inn i klasserommet. Hver gang du former en bokstav i boken din. Hver gang du skjønner løsningen på det vanskelige mattestykket. Og hver gang engelsk-glosene som virket umulige å huske, sitter.

Det er deg vi politikere tenker på når vi prioriterer hva vi skal gjøre med skolen. Vi vil at du skal få med deg kunnskapen du trenger for å få jobb. Finne et yrke der du får bruke det du er god på. Tjene dine egne penger. Skaffe deg et sted å bo. Få familie, om du ønsker det. Bidra til samfunnet, og etter hvert være med på å ruste neste generasjon for framtiden.

Jeg kaller dette en god sirkel. Jeg vil at alle barn skal lære enda mer i skolen. Fordi det gir muligheter for videre utdanning. En jobb. Et godt liv.

Som kunnskapsminister vil jeg prioritere det viktigste i skolen. Det som betyr aller mest for at du skal lære mer de årene du går der.

Det er derfor vi har laget Lærerløftet. Vi skal bruke ganske mye penger, mange milliarder kroner, til videreutdanning de neste årene. De lærerne i norsk, matematikk og engelsk som ikke har faglig fordypning i faget sitt, skal få det.  Fordi trygge lærere i disse viktige fagene gjør deg mer trygg. Du forstår bedre. Kan strekke deg lengre. Og få bedre resultater.

Det er du som skal løftes. Fra en god skole og videre i ditt liv.

Kjære elev, det er mulighetene dine vi tenker på når vi gjør dette. Jeg håper du vil gripe dem.

Hilsen

Torbjørn R. I.

første skoledag

Her er jeg full av forventning på vei til min første skoledag. Hvitt var veldig moderne på den tiden, også i sandalene.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

30.09.14

Kjære Kunnskapsminister,
Du kommer sikkert til å få både klappsalver og kritikk for lærerløftet i dag, men det er en del av jobben og noe du nok er godt forberedt på.

Når nå regjeringen skal «løfte oss lærere» håper jeg du også gjør ditt for at vi skal evne å løfte de elevene som har et talent for å lære raskt, lære dypt og lære mye.

6-åringen som nå sitter på første trinn og har lest 3 år allerede forstår ikke hvorfor han må lytte til språkleker og «finne første bokstaven» når han heller kan sitte og lese faktabøker om sorte hull..

7-åringen som sjonglerer flersifrede tall mellom middags-munnfullene i pur glede forstår ikke hvorfor Multi-boka bare «tillater» henne å jobbe med tallene opp til 20..

9-åringen som fikk lov til å jobbe med matteboka for fjerde trinn i fjor fikk ny mattelærer i høst. Nå forstår eleven ikke hvorfor hun må ha samme boka én gang til..

Noen av disse ungene tilpasser seg skolens forventninger og sitter pent på stolen, andre blir uromomenter. De blir utagerende i pur frustrasjon over at de nektes å gå videre. De blir et problem, snarere enn en ressurs i klasserommet. De tar rollen som klassens klovn, bråkebøtte eller argumentasjonskonge i stedet. Og vi som står i klasserommet er flasket opp med et visst bilde av en «flink elev», og ser kanskje ikke at han som ligger på gulvet i pur frustrasjon nå etter høstferien, han trenger noe mer – noe annet.

Og ikke minst: uten reell tilpasset opplæring fra første trinn av vil kanskje ikke disse ungene en gang tenke på «forsert løp» og «virtuell matematikk» når de blir 13, 14, 15… De faller av. Skolen blir meningsløs. De finner andre utløp for sin energi. Produktive eller negative sådanne..
Stortingsmeldingene skriver så vakkert om «høyt presterende elever». Da glemmer vi elegant at «høy prestasjon» kun følger av reell tilpasset opplæring og at vi har en talentreserve som snarere faller inn under kategorien «underytere».

Hvilke evnerike barn klarer seg best? Kanskje er det nettopp dem med mye støtte hjemme? Der bokhylla er lang og veien til Amazon.com er ekstra kort?

Mestring er like viktig for alle unger. Faglig mestring uteblir dessverre når du hele tiden må jobbe på et for lavt nivå. Autentiske mestringsopplevelser er en kraftig motor når det gjelder skolemotivasjon, og dette uteblir når oppgaver og fagstoff blir så altfor enkelt.

Derfor håper jeg at dere også tenker på å løfte frem en glemt elevgruppe. Og det gjøres gjennom kunnskap om evnerike elever i skolen. Om høydespringerne og dybdeklatrerne og deres særegenheter, læringsbehov, forventninger til vennskap og deres intense læringshunger. Og gjennom at vi begynner å SE disse ungene i alle klasserom, uavhengig av hvor mange meter bokhylle h*n har hjemme.

Lykke til med lærerløft. Jeg håper det fører til løft flere steder!
Mvh Kari Kolberg

rannveig tusvik

30.09.14

Hei dette blir bra.
Men en ting er viktig og det er å sette av nok tid til teori. Saken er at foreldre merker at tid for teriogjennomgang er for liten i skolen og det forventes at hjemmet skal bidra her. Det blir feil både fordi foreldre er out of date på dagens matte og at barna har best av å lære underlag likt og på rett måte. Vær så snill å reduser alt mulig rart som nå gjøres i skolen, diverse prosjekter som de skal være med på. Det er vel og bra det, men jeg tror vi må prioritere tiden. Skolen kan ikke ta på seg oppgaven å gjøre alt for et barn. Jeg håper i fremtiden at det er i skolen eleven skal lære de nødvendige teorier. Derfor er det strategien i landet som avgjør. Ønsker vi barn som er gode i matte, da setter vi av nødvendig tid for det da og gjør det på en morsom måte ved å bruke eksempler. Vi må også gå litt bort fra individuelle tilpassinger hele tiden. Dette skaper ikke motivasjon. Jeg tror flere blir gode i matte hvis vi bruker mere tid til det og tar det rolig og ikke skummer frem fordi at når skal vi ha konsert eller hva det måtte være. Da utnytter vi kunnskapen som lærerne nå tilegner seg også. Jeg ønsker en skole som lærer barna våre noe skikkelig. Slik det var før. Synge kan vi gjøre hjemme.

frøken

30.09.14

Kjære Torbjørn.

Har du tenkt over hvem som skal ha undervisningen mens lærerne skal ta etterutdanning? På min skole er 1/7 av personalet borte en dag i uka + en dag ekstra i 33 av 38 skoleuker for å ta etterutdanning i år. I tillegg kommer lesedager og eksamensdager. Hva tror du skjer med elevene som går der nå?

Ufaglærte vikarer kommer og går, og spesialundervisningen smuldrer bort. Ingen av de dyktigste lærerne tar til takke med en lappeteppestilling som forandrer seg fra uke til uke. Det er elevene, de aller svakeste, som lider.

Jeg ser at det skal bli et krav at lærerne skal ha fordypning i basisfagene de underviser i fra første trinn. Vil dette kravet også gjelde vikarer? Hva hvis det ikke finnes kompetente vikarer i de aktuelle fagene?

Så lenge vikarer uten annen utdannelse enn videregående blir brukt over en lav sko i skolen, er kravet om faglig fordypning fra lærerne bare en vits.

Det viktigste som kan bli gjort for elevene i norsk skole nå er å skape ro og arbeidsglede for lærerne. Det er godt å være og lære et sted hvor de voksne trives og føler tillit. Å forbedre arbeidsvilkårne og stresse ned stemningen i skolen bør være førsteprioritet. Da er det ikke klokt å understreke at de som jobber der ikke kan nok, at manglende faglig tyngde er grunnen til at det skorter.Lærerne er stort sett fantastiske! Ildsjeler! Samfunnets bærebjelker! Her er det systemet som ikke er bra nok, tiden i hverdagen som i for stor grad blir disponert av skoleledere og det er for mange ufaglærte i skolen.

Kjære kunnskapsminister, det våre barns framtid jeg tenker på når jeg skriver dette. Jeg håper du vil høre etter.

Har du en mening?