Abonner via RSS eller E-post

NRK Ytring: Muligheter for alle unge

Publisert den 19.08.2014 i Artikler, Blogg

Denne kronikken til NRK Ytring er skrevet med utgangspunkt i ideer jeg drøftet i boken Den onde sirkelen.

Muligheter for alle unge

Den mest interessante kontrasten i Norge er mellom paret i jobb som har råd til rekkehus og ferie med familien, og familien på fem hvor foreldrene går på stønad. Mye av norsk politisk debatt handler om hvordan vi skal bøte på konsekvenser og avhjelpe problemer som er oppstått. Det illustreres godt i debatten om forskjeller som har gått i sommer, i kjølvannet av den franske økonomen Thomas Pikettys bok.

Venstresiden ser at forskjellene har økt noe de siste tiårene – også under deres styre – og mener at vi må skattelegge hardere for å få mindre forskjeller. Men den mest interessante kontrasten i Norge er ikke mellom dem helt på toppen og vanlige folk, men mellom vanlige folk og dem som har falt utenfor.

Det er kontrasten mellom paret i jobb som har rekkehus og råd til ferie med familien og familien på fem hvor foreldrene går på stønad. Den norske drømmen handler ikke om å bli rik, men om å få en Toyota, rekkehusleilighet og en trygg jobb. Denne drømmen er uoppnåelig for dem som havner i det jeg har kalt den onde sirkelen. Vi bør med andre ord være mest interessert i å hjelpe dem som faller utenfor, snarere enn å forhindre at bedrifter går bra og at noen tjener godt.

I fjor sommer ga jeg ut boken Den onde sirkelen, som var et forsøk på å beskrive hvilke utviklingstrekk som fører til utenforskap, og skissere noen løsninger for hva vi kan gjøre. Den onde sirkelen er en spissformulering av det norske velferdssamfunnets skyggesider.

Kort forklart er den onde sirkelen slik:
•Norsk skole lykkes ikke med å utjevne sosiale forskjeller – faktisk ser vi at de sosiale forskjellene øker gjennom årene på skolen. Tre av ti elever fullfører ikke videregående opplæring. Et hovedproblem i skolen er at urovekkende mange går ut uten grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Foreldrene deres har ofte lavere utdanning, det er flere gutter enn jenter og innvandrere er overrepresentert.
•De som ikke har fullført videregående utdanning finner vi oftere igjen blant arbeidsledige og trygdede. Velferdssystemet vårt gir ikke alle unge en ny sjanse.
•Det har vært en sterk økning i antallet som får en psykisk lidelse de siste tiårene. Mange av disse er ungdom.
•Sosialhjelp og trygd går i arv. At utenforskapet går i arv, gjør at man går rundt og rundt i den onde sirkelen..

Utenforskap eller nyfattigdom i dagens Norge kan med andre ord ikke isoleres til dårlig økonomi alene – for å sitere landsmoderen, alt henger sammen med alt. I Norge på 2000-tallet er dårlig økonomi ofte et symptom på, snarere enn en årsak til, utenforskap.

Velferdssystemet vårt gir ikke alle unge en ny sjanse. Torbjørn Røe Isaksen Denne beskrivelsen viser at utenforskapet ikke kan bekjempes gjennom økte utbetalinger av for eksempel trygd eller sosialhjelp. For å hjelpe denne gruppen med å bryte ut av den onde sirkelen må vi gå mer grunnleggende til verks – og vi må starte tidlig.

Barnehagen er en viktig arena for å gi en god start i livet, og gode barnehager kan utgjøre en viktig forskjell i et barns liv. Det gjelder spesielt for de barna som kommer fra ressurssvake hjem, eller de fra familier der man ikke snakker norsk hjemme.

Men det er en forutsetning at vi har gode barnehager med nok barnehagelærere, som legger et godt grunnlag for læring. Vi har mange gode barnehager her i landet, men kvalitetsforskjellene mellom dem er store. Særlig viktig er det at alle barn skal kunne norsk når de begynner på skolen, også barn som ikke er født i Norge.

Når det gjelder skolegang ser vi at svært mange unge særlig sliter med matematikkfaget, og svake resultater i matematikk øker betydelig faren for at du faller ut av videregående skole. Vi vet også at voksne med lese- og skrivevansker er overrepresentert både i Nav-statistikken og i fengslene.

Satsing på grunnleggende ferdigheter i skolen, på lesing, skriving, regning, er dermed ikke bare viktig for norsk økonomi, det er også god sosialpolitikk. En av nøklene er lærernes kompetanse, og et viktig bidrag er det videreutdanningsløftet som regjeringen er i ferd med å gjennomføre.

Vi lærer gjennom hele livet, også etter vi går ut av skolen. Arbeidslivet er en viktig læringsarena, og læringen stopper ikke, men skyter gjerne ny fart når man går fra skolebenken og inn i arbeidslivet. Det er bra, men det viser hvordan de unge, som faller ut av skolen og sliter med å komme inn i arbeidslivet, kan bli hengende stadig lenger etter. Vi må bli flinkere til å koble skolen, og særlig yrkesfagene, tettere til arbeidslivet. Hvis det kan bidra til å hindre frafall er det igjen god sosialpolitikk

Den onde sirkelen er en spissformulering av hvilke utfordringer vi har i velferdssystemet vårt. Den dårlige nyheten er at sirkelen hver eneste dag suger nye mennesker inn. Den gode nyheten er at sirkelen kan brytes. Tidligere generasjoner brøt ut av sine onde sirkler, og vi kan bryte ut av vår. Det er ikke enkelt, og det vil ta tid, men det er mulig. Fullt mulig.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Kritisktilskulepolitikken

26.08.14

Det er nok mange barn som ikkje har foreldre som kan hjelpe dei med leksene. Dette gjeld nok særleg barn i arbeiderklassa. Eigentleg er det ikkje så merkleg. Ein kan ikkje vente at alle vaksne skal hugse alt dei jobba med på skulen, då dei var barn sjølve.Ein anan grunn til at mange barn gjer det dårleg i skulen er nok den store arbeidsmengda ein har i nokre fag, tildømes i Rle. Ei lærebok i Rle er kanhende på over 200 sider. Kor mange land brukar så mykje tid på Rle som Noreg? Dei norske elevane blir nedlessa med Rle. I reikning er det truleg for få timar. Ein har sannsynlegvis for få timar til å lære det som trengs. Elles bør ein vel sjå på kva lærerane jobbar med? Dersom ein lærar i grunnskulen berre har 15 undervisningstimar i veka, då er det vel noko som er feil? Vistnok må ein lærar skrive ein masse om elevane. Dette må dei sende til staten. Og også foreldra skal opplysast om kor elevane står. Hjelper dette noko? Jamfør at mange foreldre ikkje kan hjelpe barna med lekser. Og heller ikkje byråkratane i staten hjelper elevane med lekser. Dermed blir lærerane ståande med arbeidsbyrda.

Har du en mening?