Abonner via RSS eller E-post

Forskjeller

Publisert den 06.08.2014 i Blogg

Er økende forskjeller i det hele tatt et problem? Mange som svarer ja bruker samme argument som SV i deres program: «i dag øker klasseskillene og de rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet».

I noen land er det kanskje tilfellet, der de sosiale skillene er sterkt sementert, men neppe i Norge. Dessuten er premisset bak resonnementet feil. For kaken vokser og alle får mer, selv om noen får litt mer enn andre.

Eksempelet illustrerer også svakheten ved venstresidens forståelse av forskjeller: forskjellene minsker like mye hvis noen får det verre som hvis noen får det bedre. Hvis alle i Norge fikk dårligere råd, men de rikeste tapte forholdsvis mer enn de på bunn, ville forskjellene blitt mindre. Svært få ville jublet over akkurat det.

Det er allikevel tre grunner til at økende økonomiske forskjeller kan være problematisk.

– I USA har flere hevdet at reallønningene har stått på stedet hvil de siste tyve årene, mens inntektene fra kapital har økt kraftig. Analysen er svært omdiskutert. Like fullt er det et problem hvis markedsøkonomien ikke lenger gir folk flest del i velstandsveksten.

– At flere blir rike i Norge, eller at vanlige folk får bedre råd, er bare bra. Men hvis det store flertallet etterlater et mindretall i stadig større relativ fattigdom, er det et problem.

Vi ser konturene av en ond sirkel som reproduserer fattigdom og sosiale problemer; et 4/5-samfunn med en permanent underklasse som står utenfor det etablerte samfunnet. I et slikt perspektiv er økende forskjeller et problem. Ikke fordi noen får det bedre, men fordi noen blir etterlatt.

– Den siste utfordringen er vanskeligere å beskrive helt presist. Ethvert samfunn har noen grunnleggende verdier som de fleste innbyggerne deler, noen etablerte, men uskrevne regler for hva som er riktig og galt.

Store forskjeller kan gi en følelse hos folk av at noen melder seg ut, ikke deltar, og dermed bidra til å svekke fellesskapsfølelsen.

Det er ikke gitt at økonomiske forskjeller i seg selv fører til dette, noe de mange velbemidlede samfunnsstøttene i Norge illustrerer. Men økende grådighetskultur og kortsiktighet i markedet kan svekke tanken om at vi alle er i samme båt. Utfordringen er bare at dannelse, forpliktelse og medmenneskelighet vanskelig kan styres ved lov.

Forskjellsdebatten som har gått i kjølvannet av Thomas Pikettys bok, har i stor grad dreid seg om den rikeste prosenten. Det er også utgangspunktet for den franske økonomen. Kjernen i boken (som jeg ikke har lest, bare lest om) er at avkastningen på kapital øker mer enn avkastningen på arbeid. Men hvorvidt de rike blir rikere — og hvordan de blir det — er jo bare en del av forskjellsdebatten. Det er veldig mye bra med at flere blir rike, kan investere og skape arbeidsplasser. Hovedutfordringen er vel snarere dersom forskjellene øker fordi noen får mer, mens andre faller akterut. Debatten venstresiden har invitert til i Norge handler nesten bare om de rikeste, ikke om de som faller utenfor. Jeg har skrevet mer om dette i boken Den onde sirkelen.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?