Abonner via RSS eller E-post

Verden av i går

Publisert den 10.06.2014 i Blogg

Jeg har brukt pinsehelgen til å lese om igjen Stefan Zweigs bok Verden av i går (Die Welt von Gestern).

Samtidig som Pikety-debatten raser og mange advarer mot ulikheter på samme nivå som rundt forrige århundreskifte — da klassesamfunnet var høyst levende og arbeiderbevegelsens vekst virkelig skjøt fart — har den østerrikske forfatteren Stefan Zweig fått en renessanse. New York Times skriver at forfatteren «rises again». Nyoversettelsen av hans tidligere nevnte memoarbok er utstyrt med en blurb fra Karl Ove Knausgård, som man kanskje kan anta har kommet til Zweig via dikteren Rilke, en av hans favoritter. Samtidig kommer det nye biografier om Zweig, en glemt mann i årene etter Den annen verdenskrig.

Verden av i går er en erindringsbok. Det er en bok om kunsten og samtiden, om Østerrike-Ungarn og det kosmopolitiske fellesskapet som gikk på tvers av alle landegrenser i årene før Den første verdenskrig. Det er en nostalgisk bok, men samtidig gir den gjenklang i vår egen tid. I Norge har vi knapt markert begynnelsen på Den første verdenskrig, men The Great War (som de kaller den i Storbritannia) var virkelig et farvel med det gamle Europa og starten på det nye. Men hva dette nye skulle bli, var fortsatt uvisst da Zweig og hans nye, unge hustru begikk selvmord i Brasil i 1942.

Selvmordet fremstår som litt av en gåte i utgangspunktet. Zweig var jøde og hadde flyttet/flyktet fra tyskokkuperte Østerrike. Samtidig var hans personlige ofre små sammenlignet med mange andre. Han må forlate sitt hjem, blir fratatt sitt statsborgerskap og sitt land, men han opplever ingen av de personlige ydmykelsene de jødene som ble igjen måtte oppleve. Han måtte forlate sin gamle verden, men det måtte også forfattere som Thomas Mann og forskere som Einstein og millioner av andre.

Gjennom Verden av i går forstår vi hvorfor Zweig ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Hans tap kan virke trivielle relativt sett — en samling dyrebare manuskripter, et hus i Salzburg, passet — men det han egentlig mister er noe annet: Hele hans verden går under. Zweig levde ikke bare i det gamle Europa, han var det gamle Europa. Dets undergang er også hans undergang.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?