Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Og til slutt, berre litt persille

Publisert den 10.06.2014 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet.

Jeg ønsker å slå et slag for Ingrid Espelid Hovig.

A walk in the black forest» kan for meg vanskelig bli noe annet enn vignetten til fjernsynskjøkkenet. At de muntre jazzrytmene varsler om at nå skal Ingrid Espelid Hovig i gang med å vise hvordan hun lager sunn, norsk mat igjen, er nærmest indoktrinert i meg.

Da Ingrid Espelid Hovig fylte 90 år denne uken, ble hun hedret av både regjeringen og en rekke andre. Avisene skrev om henne, styresmaktene holdt lunsj for henne, bedrifter, rikssynsere og folk flest gratulerte og roste henne på sosiale medier. Og det med rette. Hun fikk ros for sin formidlingsevne, for å ha lært generasjoner å lage hverdagskost så vel som festmat, for å lære oss å spise sunt. Hun var, og hun er hele Norges matmor.

Jeg var ikke gamle gutten da jeg begynte å se på Fjernsynskjøkkenet med mamma, og av og til pappa. I hvert fall hvis Espelid Hovig skulle i gang med å lage ribbe ble han ropt inn i stua og foran tv. Min oppmerksomhet mot Fjernsynskjøkkenet kan selvsagt ha noe å gjøre med at vi kun hadde én kanal. Men jeg tror også det hadde noe med formidlingsevnen til Espelid Hovig å gjøre. Jeg følte nesten vi hadde en hemmelighet sammen, hun og vi i stua, når hun betrodde «så har me juksa litt».

At jeg jevnlig så på Fjernsynskjøkkenet hadde selvsagt også noe med temaet å gjøre: Mat. Mat er nødvendig. Mat er kultur. Mat er sosialt. Mat er tradisjoner. Mat er noe vi alle har et forhold til. Og på sitt vis fikk Espelid Hovig matlaging til også å virke både enkelt og morsomt. Av og til virket det som hun var i ferd med å få latterkrampe da hun tilsatte maten «littegranne salt». Og i det samme viste at slike målebegrep er relative.

Det er lenge siden det var én fjernsynskokk her til lands. Nær daglig er det mulig å se kjendiser, med ulike bokstaver i alfabetet foran statusen sin, kokkelere på tv. 4 stjerners middag, MasterChef og Hellstrøm inviterer, for å nevne et lite knippe.

Mat og ernæring er det mange kjendiser som er opptatt av. Og noen trekker tanker om mat og kosthold enda lenger enn til å være næring, kos og tradisjoner. I forrige uke arrangerte Gunhild Stordalen konferansen EAT, som skal få oss til å ha et «bærekraftig kosthold». Til konferansen var det invitert 400 ledere fra 28 land og tre kongehus for å diskutere utfordringer og muligheter ved å se på mat, helse og naturens ressurser under ett. Globalt. Min egen regjering har utnevnt kjøpmann Stein Erik Hagen til å lede en arbeidsgruppe som skal bidra til sunnere kosthold. Hagen har slanket seg 17 kilo, og fetet opp kontoen med blant annet Rimi-butikkene.

Vi kaster mer mat, men samtidig blir vi tjukkere. Nordmenns kroppsvekt har økt de siste tyve årene, min egen inkludert. Kostholdssykdommer øker og vi spiser for mye fett og sukker. Noen røyker også! På tross av en langvarig innsats for å gjøre livet surere for røykerne.

Vel og bra med helsesatsinger, ja, viktig er det. Men et perspektiv er i ferd med å dø. Den liberale filosofen John Stuart Mill skrev i sin klassiker On Liberty at frihet også innebærer retten til å bestemme over sin egen kropp. I et moderne velferdssamfunn kan selvfølgelig en slik frihet bli til kostnader på statsbudsjettet, men likefullt er det liberale prinsippet sentralt. Selv bevæpnet med all verdens gode formål må det være noen grenser for overstyring og regulering av den enkeltes helse.

Ikke noe galt om verken EAT eller Hagen, men jeg holder fortsatt en knapp på hele Norges matmor, den liberale venstredamen Ingrid Espelid Hovig. Hun snakket ikke bare om sunnhet og kosthold, men viste det frem med entusiasme og glede. Uten moralisering, bare med en liten kvast persille.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?