Abonner via RSS eller E-post

Ferie for alle

Publisert den 17.06.2014 i Blogg

Alle fortjener et ferieminne, men de beste minnene er ikke alltid de som koster mest.

Å kaste seg på sykkelen, renne ned bakken og så stupe rett ut i vannet fra stupetårnet på Olavsberget. Kanskje ha småpenger nok til en liten saftis etterpå. Å ta Dikkon ut til øyene, ligge og sole seg og titte på jentene bak solbrillene. Å sitte i baksetet på en bil mens Europas byer flyr forbi, litt småkvalm av humpingen, men samtidig glad. Å bli med en kamerat på hytta på Helle utenfor Kragerø, fiske og tøffe rundt i et bedagelig tempo. Jeg har så mange gode sommerminner. Ikke alle har det slik.

Selv var jeg bilferiebarn. Mine foreldre pakket den gamle Ford Escorten og la i vei nedover mot Europa. Vi kjørte noen timer, stoppet for å se en landsby eller bade litt, og kjørte så videre. På kveldene spiste vi litt, og så satt vi på rommet med innkjøpt cola light på boks og snacks. En av bestekameratene mine hadde hytte. Jeg var så misunnelig. Vi hadde verken hytte på fjellet eller ved sjøen, ei heller båt. En annen av kameratene mine hadde campingvogn på Åmlistranda. Jeg var om mulig enda mer misunnelig hver gang han kunne fortelle om lange somre med andre barn, fotballspilling, krabbefiske og lyse sommerkvelder. Jeg satt i baksetet med søsteren min. Samtidig vet jeg at noen av kameratene mine var misunnelige på meg. I stedet for hytteferie i Telemark eller campingvogn skulle de gjerne kjørt rundt i Europa med foreldrene sine.

Denne uken har vi igjen diskutert barn og sommerferie. Det er ikke alle som har råd til dyre ferier, og kanskje særlig dersom standarden for en vellykket ferie er to uker i Italia, kjempehytte i Kragerø eller tur til Thailand, kan det føles ekstra sårt for mange. Noen barn vender tilbake på høsten og føler ikke at de har et ferieminne å fortelle om. En blogger ble sitert i avisen på at det var sunt for barn å ikke få alt de ønsket. Jeg er enig i det, men denne diskusjonen dreier seg jo ikke om barn som ikke får en ekstra brus på ferieturen til Italia, men om de barna som kanskje ikke får noen ferieminner i det hele tatt. Barn blir ikke bortskjemte av å få et ferieminne, for å si det forsiktig.

Samtidig inkluderer jeg mine egne sommeropplevelser fra barndommen for å illustrere et poeng. Det er ikke alltid slik at de beste ferieminnene behøver å være de dyreste. Ei heller at de voksnes definisjon på en flott ferie alltid er den samme som barnas. Jeg hadde det selvfølgelig flott på ferie i baksetet, men minnene fra varme sommerdager på Olavsberget, bare en kort sykkeltur unna, sitter like sterkt i. Det var selvfølgelig gøy å fortelle venner om besøk i Tyskland, men det var faktisk en lang periode hvor jeg virkelig ønsket at mamma og pappa kunne leie en campingplass på Åmlistranda i stedet.

Når vi diskuterer barn som ikke får ferieminner må vi huske at det ikke nødvendigvis dreier seg om å sende alle på ferie i utlandet, men om å gi alle en sjanse til å få et godt minne.

Hva kan vi gjøre?

For det første må vi voksne være bevisste. Bloggeren jeg omtalte tidligere har faktisk ett poeng, nemlig at barn må få høre at ting ikke alltid kan vurderes ut fra sin pris. Vi må være gode eksempler slik at ikke de dyreste feriene blir den eneste standarden for en god ferie i skolegården.

For det andre: Alle barn bør få et ferieminne. Noe ansvar kan vi ta selv, gjennom å invitere med barn som trenger det på en hyggelig fisketur eller en helg på hytta (for de som har det). Men vi må også styrke de mange fantastiske tilbudene som frivillige arrangerer rundt om i hele Norge. Røde Kors har for eksempel et tilbud som heter Ferie for alle. Jeg besøkte det i fjor og møtte glade barn og avslappede foreldre i landlige omgivelser. Det er ikke en ekstravagant ferieuke Røde Kors tilbyr, men for barna er det flust av aktiviteter i vann og på land, og for mange foreldre er det et kjærkomment avbrekk fra hverdagen selv om lommeboken er slunken.

Dette innlegget har også stått på trykk i Varden.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?