Abonner via RSS eller E-post

Feminist revisited

Publisert den 08.03.2014 i Blogg

Denne bloggposten fra i fjor er fortsatt gyldig, delvis. Jeg er ikke mindre konservativ, men mer overbevist om at jeg faktisk er feminist. Hvis jeg får en datter, vil jeg ikke at hun skal vokse opp i en verden hvor hun bare kan få rosa bodyer med hjerteknuser på. Hun må gjerne elske rosa, gjerne velge tradisjonelt, men hun må også få velge svart som sin favorittfarge og fysiker som yrke..

For øvrig har jeg de siste dagene fått bekreftet de store kjønnsforskjellene i norsk skole, men det må jeg skrive om en annen dag.

Bloggposten som ble skrevet i fjor:

Jeg er en 34 år gammel mann i verdens mest likestilte land. Jeg er gift med en moderne kvinne som jobber i butikk og tenker selv. Jeg er for like rettigheter for menn og kvinner, men har tradisjonelt aldri tenkt på meg selv som feminist. Jeg tror det er i ferd med å endre seg.

Det skyldes delvis at feminismebegrepet (heldigvis!) er i ferd med å utvides. På samme måte som man kan være opptatt av menneskerettigheter både til høyre og venstre, kan man være feminist både til høyre og venstre. Men det skyldes også at jeg ikke tror på myten om at feminister må være sure, tverre eller, for den saks skyld, venstrevridde (ingen sammenheng for øvrig). Eller kvinner. Hjemme hos mine foreldre, begge lærere, ble husarbeidet delt likt. Pappa laget maten og, om noe, var han kanskje enda flittigere med husvasken enn mamma. For meg fremstod det som naturlig, men med årene har jeg forstått at jeg også synes det er slik det bør være.

Det er ikke vanskelig å finne områder hvor jeg er uenig med mange feminister, særlig hva gjelder virkemidler. Som konservativ er jeg ofte skeptisk til politisk regulering, også når de bygger på gode intensjoner. Jeg er ingen tilhenger av radikal kvotering, jeg mener familiene må ha rett til å velge «reaksjonært» og jeg mener ikke at forskjeller mellom kjønnene er et et problem i seg selv (i den grad noen mener det). Men jeg mener det finnes systematiske forskjeller mellom kjønnene som er et problem.

Jeg mener det er et problem at kvinnelige politikerefortsatt synes å bli vurdert annerledes enn mannlige politikere — og da i forlengelsen: Kvinner blir vurdert annerledes enn menn fordi de er kvinner.

Jeg er for fri fordeling av foreldrepermisjonen, men jeg mener det er problem hvis en arbeidsplass mener en mann «jo kan la være å være hjemme» bare fordi han er mann.

Spiseforstyrrelser er en av de vanligste dødsårsakene blant unge.  At noen kaster klærne i en avis er ikke noe problem i seg selv, men jeg klarer ikke å fri meg helt fra tanken om at unge jenter fortjener et bredt spekter av forbilder, også de som har en forskerfrakk på, for eksempel.  (Jeg har også skrevet om dette ifm. NRKs program Trekant).

I flere land foregår det i praksis en krig mot kvinnerfordi flere jentebarn aldri får sjansen til å bli født. Fordi de er jenter. Og selv i verdens mest likestilte land mener over 30 prosent av menn at kvinner harlitt av skylden for en voldtekt dersom de flørtet på forhånd.

Og, om ikke alt dette var nok, er Malala en selvstendig grunn til å kalle seg feminist.

Er jeg feminist? Mange vil nok si nei. Jeg har for mange meninger som mange, særlig på venstresiden, ikke vil mene at passer inn. Men hvis det å være feminist ikke bare er å være tilhenger av like rettigheter, men å se at det finnes systematiske forskjeller og systematiske problemer som har sitt opphav i kjønn, ja, da kommer jeg i hvert fall ganske nær.  Jeg er feminist jeg, hvis dere vil ha meg.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

Heidi Sleire

09.03.14

Å være feminist handler ikke om hvorvidt man er for kvotering eller fedrekvote. Til syvende og sist kan likestilling uansett aldri oppnås med politiske tiltak alene. De politiske tiltakene er ikke annet enn middelmådige virkemidler for å prøve å dytte folk mot en holdningsendring. Det som trengs er at den holdningsendringen faktisk skjer hos menn og kvinner i de tusen hjem, noe du skinner gjennom med som bare det. Så ja, Røe Isaksen, selvfølgelig er du velkommen som feminist. Og jeg skal gladelig krangle med dem som måtte mene noe annet.

Helene

21.04.14

Hva synes du om abort og reservasjonsretten?

[…] Kanskje er det ikke så pussig. Kanskje er det en god grunn til å være feminist. […]

Har du en mening?