Abonner via RSS eller E-post

E. A. Blair

Publisert den 03.03.2014 i Blogg

Eric Arthur Blair, bedre kjent under forfatternavnet George Orwell, er mest kjent for sin dystopiske 1984 (en bra bok, men Brave New World er en bedre og mer treffende dystopi for vår tid) og satiren Animal Farm. Men det virkelige gullet i Orwells forfatterskap ligger i essayene og bokanmeldelsene hans. Les erindringen om å skyte en elefant, eller essayet The Lion and the Unicorn: Socialism and the English Genius hvor han i først del — England my England — kommer nærmere å beskrive hva et folks lynne og karakter egentlig består i, enn all verdens sosiologer og statistikere.

Sistnevnte essay viser også hvorfor Orwell forblir en interessant forfatter. Han er sammensatt. Tidlig i livet kaller han seg en Tory anarchist, en tilsynelatende motsetning siden toryisme stod for tradisjon, kontinuitet, høykirkelighet, forsvaret for den landlige adel og klassesamfunnets lagdeling, mens anarkisme både stod og står for det stikk motsatte. Men Orwell går forbi denne motsetningen, eller, han kommer aldri til den nye syntesen, men lever og skriver i spenningsfeltet mellom tradisjonene i det England han vokste opp i, og forakten for imperiet og hans sterke individualistiske impuls. Orwell var engelsk patriot, men også sosialist. Han kjempet mot Franco i Spania, men mener tradisjon, ære og patriotisme er viktigere drivkrefter enn venstresidens rasjonalister forstår (se hans fantastiske anmeldelse av en bok av H.G. Wells). Han misliker sterkt det engelske klassesamfunnet og kan være bitende mot overklassen, samtidig mener han den engelske overklassen er immun mot fascismen. Et typisk sitat fra hans penn:

«It is all very well to be «advanced» and «enlightened», to snigger at Colonel Blimp and proclaim your emancipation from all traditional loyalties, but a time comes when the sand of the desert is sodden red and what have I done for thee, England, my England? As I was brought up in this tradition myself I can recognize it under strange disguises, and also sympathize with it, for even at its stupidest and most sentimental it is a comelier thing than the shallow self-righteousness of the leftwing intelligentsia.»

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?