Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Skatteøkning på svensk

Publisert den 28.02.2014 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet. Originalen kan leses her.

Skatteøkning på svensk
Den svenske høyresiden vil ikke gå til valg på skattelette. Mister de sjelen sin?

I denne verden er det ingenting som er sikkert bortsett fra døden og skatter, skrev den amerikanske grunnlovsfaderen Benjamin Franklin til en fransk kontakt. Det er en maksime deler av høyresiden har gjort sitt beste for å slå hull på. Døden kan vanskelig overvinnes, men skattene skal gå en vei: ned.

Skattelette er svaret. Hva var spørsmålet? Den mest prinsippfaste av den amerikanske høyresiden har dratt prinsippet til sin ytterlighet (og hevder de gjør det i grunnlovsfedrenes ånd). Skandinaviskættede Grover Norquist, beryktet leder av Americans for Tax Reform, har uttalt at den føderale regjeringen må være så liten at den kan druknes i badekaret. Blub, blub, blub – der ligger sentralmakten.

Filosofen og minimalstatsliberalisten Robert Nozick har i sin klassiker Anarki, stat og utopia (1974) et resonnement hvor han i logiske steg viser hvordan beskatning er det samme som slaveri. Han ber leseren se for seg en person som jobber litt ekstra for å kjøpe en kinobillett og en person som velger å bruke tiden på noe annet, for eksempel se på solnedgangen. Hva er forskjellen, spør Nozick, på å ta den ene mannens fritid og å ta den andre mannens penger eller kinobillett?

Resonnementet er ved første øyekast imponerende, men slett ikke overbevisende. Ikke mange er like radikale som Nozick; like fullt bidro han til å styrke de prinsipielle argumentene for skattelette. I samme tiår som ovennevte bok kom ut, ble skattelette igjen sentralt i økonomiske kretser.

Denne uken ble det sluppet en aldri så liten bombe i svensk politisk debatt. Som i etterkrigstiden, da velordnede, sosialdemokratiske folkhem-Sverige var modellen for den demokratiske venstresiden over hele verden, slik har sentrum-høyreregjeringen blitt fulgt med stor interesse de siste åtte årene. Britiske politikere har for eksempel vært svært interessert i svenskenes politikk.

Gjennom flere år har Alliancen – som regjeringskoalisjonen kaller seg – senket skattene. De har innført et jobbfradrag som har gitt en sykepleier omtrent en månedslønn i skattelette, et ROT-fradrag for tjenester i hjemmet og lempet på næringslivsskattene. Nå er det slutt. I en kronikk skriver statsminister Fredrik Reinfeldt og finansminister Anders Borg at de ikke vil foreslå skattelette de neste to årene. Snarere kan det være aktuelt å tette skattehull og øke avgifter på varer som tobakk og alkohol.

Å være et høyreparti er å gå til valg på skatteletter, hvis ikke mister man sjelen sin, mener kritikerne. Jeg er uenig.

Før jeg blir beskyldt for venstreavvik og må gjøre bot foran en innkalt jury av næringslivsledere og ideologiske liberalister, la meg understreke at jeg er for lavere skatter. Skattenivået i Norge er for høyt. Jeg mener vi bør senke skatter som styrker Norges langsiktige vekstkraft, og gi lettelser i personbeskatningen.

Det er et økonomisk spørsmål, men også et prinsipielt. Hvis skatten stadig øker, og offentlig sektor stadig vokser, gir det mindre rom for familier, enkeltmennesker og bedrifter til å ta ansvar for å løse problemer på egen hånd. Men det er ikke et poeng som kan forfølges in absurdum. Det er ikke slik at skatten alltid må ned, uansett politisk situasjon, ei heller slik at skatten aldri kan gå opp.

At skattenivået er for høyt nå betyr jo ikke at det aldri kan bli lavt nok. For helhetlige høyrepartier er ikke skattenivået i seg selv den eneste målestokken på suksess. Det er bare ett av mange mål. Ordning og reda i økonomien (som svenskene sier), orden og stabilitet gjennom et sterkt politi og forsvar, en ansvarlig politikk som ikke pantlåner fremtidige generasjoners verdier – alt dette er sentrale verdier for høyrepartier, verdier som ikke under enhver omstendighet lar seg forene med stadig lavere skatter.

Forskning, utdannelse for alle, et helsevesen som fungerer, ivaretagelse av vår felles kulturarv, det må også prioriteres.

Etter åtte år med skattelette vil det svenske sentrum-høyre nå bygge opp statens reserver slik at de har penger å bruke når det igjen kommer regnværsdager. I Norge har vi et godt stykke igjen. Det kommer, som den britiske politikeren Edmund Burke sa, an på omstendighetene, for disse «avgjør hvorvidt enhver sivil eller politisk plan er gunstig eller giftig for menneskeheten.»

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?