Abonner via RSS eller E-post

Lys og mørke i politikken

Publisert den 13.02.2014 i Blogg

Mannen som «så ut som den amerikanske presidenten i en canadisk TV-film», som David Letterman sa det, var også en av de stiveste kandidatene gjennom tidene. Romney fremstod robottaktig, med lite varme, som villig til å si og gjøre alt for å bli president, og som priviligert og uten kontakt med grasrota. Det er derfor dokumentaren Mitt Romney, som nå ligger på Netflix, er så fabelaktig. Ikke fordi den forteller noe helt nytt, ikke fordi den er spennende (resultatet kjenner vi jo), ikke fordi det som vises frem er så overraskende — her er ingen kjeftig eller banning, bare litt frustrasjon; ingen skandaler, ingen skjemmende fotos fra bak scenen; men rett og slett et portrett av mennesket Mitt Romney og hans familie. Og det viser seg at Mitt Romney er en svært likanes kar, men mer enn det. Som kandidat virket han til tider uinspirert, for opptatt av å si de riktige tingene, mens i filmen ser man en person som åpenbart er dypt bekymret for USAs utvikling, og som gløder når han snakker om små entreprenører og mellomstore bedrifter. Det er ikke forsidenyheter, men det er faktisk svært sjelden vi får se slike uredigerte innblikk av menneskene i en amerikansk valgkamp, og deres nærmeste familie. Kontrasten mellom den velpolerte og striglede familien vi ser i kampanjen, og den ekte varmen man føler i filmen er slående. Jeg tok meg selv i å tenke at Romney kanskje kunne vunnet valget om disse bildene av ham og familien hadde blitt brukt i stedet for de velpolerte reklamesnuttene og fotoene (noe også familien var inne på under kampanjen).

Mitt Romney viser altså frem den menneskelige siden bak den politiske fasaden. Den andre filmen om amerikansk politikk jeg vil anbefale, gjør også det, på en måte. Men mennesket Lee Atwater trer aldri riktig frem i historien om The Boogeyman. Lee Atwater var kampanjerådgiver i det republikanske parti, og en av de mest skamløse i sin bransje. Han var blant annet mannen bak kampanjen som senket Michael Dukakis, hvorav den mest famøse var og er reklamen om Willy Horton.

At Atwater spilte på rasefordommer anerkjennes i filmen også av hans nærmeste rådgivere. Atwater-filmen er gefundenes fressen for alle som er interessert i politikk. Det kan her, som i Star Wars, være lett å la seg forføre av den mørke siden, men filmen er egentlig en tragedie. Se den.
 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?