Abonner via RSS eller E-post

Sexkjøp og sexkjøpsloven

Publisert den 08.01.2014 i Blogg

Jeg er motstander av sexkjøpsloven, men synes allikevel det er problematisk med sexkjøp. Er det en forenelig posisjon?

Aftenposten har en interessant serie om prostitusjon for tiden, i kjølvannet av eksprostituerte Tanja Rahms sterke kronikk. I fjor fikk vi også høre en annen historie om livet som prostituert da Hege Grostad stod frem som sexarbeider. Der Rahm forteller om misbruk, vold og ulykke, mener Grostad at sexarbeidere (som hun kaller dem) bør anerkjennes som en vanlig yrkesgruppe.

Det er flere lag med argumenter i denne debatten. Det første spørsmålet er selvfølgelig hvilken versjon som rett. Er det Grostad eller Rahm som beskriver virkeligheten for prostituerte best? Begge forteller sine egne historie, og det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre noen av dem. Alle har kanskje ikke opplevd like grusomme ting som Rahm, men likefullt er nok flertallet av de som selger sex i verden nærmere Rahms virkelighet. Menneskehandle, narkotika og hallikvirksomhet preger svært mye av prostitusjonen. Samtidig har Grostad et viktig poeng: Ikke skjær alle over en kam. Pro-senteret har vært opptatt av det samme. Prostituerte er også mennesker, og ja, noen av dem har faktisk valgt det frivillig. Men det kan ikke skygge for det faktum at svært mange — trolig det store flertallet — har havnet i prostitusjon, ikke valgt det.

Det neste spørsmålet er da sexkjøpsloven. Jeg er skeptisk til loven ikke primært av prinsipielle grunner som at at det skal være lov å selge kroppen sin, men fordi loven kan få negative konsekvenser. Den kan styrke det kriminelle elementet, jage prostitusjon under jorden og gjøre det vanskeligere å hjelpe mennesker ut. Loven kan altså diskuteres som praktisk politikk.

Vi kommer allikevel ikke unna det prinsipielle. Er sex en vare? Altså noe man kan selge. Om det er biologi eller samfunn som er årsaken er en for lang diskusjon å ta her, men faktum er at sex er forbundet med en rekke følelser, verdier og tabuer. Å ha et seksuelt forhold til noen er noe genuint og kvalitativt annerledes enn forholdet du har til din revisor eller frisør. Sex er intimt knyttet til menneskers følelsesliv, og bare ved å se bort fra dette åpenbare faktum kan man betrakte seksuelle «tjenester» som varer. Snarere tilhører sex en helt annen samfunnssfære enn markedet. Sex verken kan eller bør måles i kroner og øre.

Nettopp fordi sex er en annen type menneskelig aktivitet enn å f.eks. løfte kasser, klippe hår eller sortere bøker, kan det å kjøpe sex etter min mening ses på som en kommodifisering av mennesket — man gjør personen til en vare. Og det er dypt problematisk.

PS: Jeg har hatt dårlig tid og derfor ikke fått lenket til forskning, tall etc.

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

Øyvind Bøylestad

09.01.14

Hei Thorbjørn!

Bra skrevet, du løfter noen viktige ting opp her, og jeg leser med interesse det du skriver!

Mvh Øyvind Bøylestad

Arve Edvardsen

14.01.14

Jeg er enig med byrådslederen at vi ikke kan ha det sånn i Oslo at man ikke kan gå i fred på Karl Johan for pågående prostituerte, slik forholdene var før sexkjøpsloven.

Dette er et voldsomt komplekst problem. Kanskje en løsning er en kombinasjon av godkjente bordeller med totalforbud for både kjøp og salg andre steder.
Slike bordeller kan ha rutiner for forebyggging av kjønnssykdommer og gi sexarbeiderne trygge arbeidsforhold i lovlige former.(pensjonsrettigheter mm)

Martine Votvik

16.01.14

Det hadde vært interessant å lese litt mer om hvor du har ideene om at sexkjøpsloven kan «styrke det kriminelle elementet, jage prostitusjon under jorden og gjøre det vanskeligere å hjelpe mennesker ut.»

Ting jeg har lest fra Sverige kan jo tyde på at særlig kriminelle nettverk svekkes under loven, mest fordi de trekker seg ut av landet når det ikke lengre sees på som et attraktivt marked.

Hvis vi går på Karl Johan en kveld er det jo også tydelig at selv om det er færre gateprostituerte enn før, så er argumentet om at prostituerte skulle bli drevet under jorden sterkt overdrevet. Så kan vi diskutere om det er fordi loven blir dårlig håndhevet, men da kan vi jo ikke kritisere den for elendigheten som skjer heller.

Det mest graverede de prostituerte blir utsatt for i Oslo utenom virkeligheten de lever i er operasjon husløs og den kunne du gjort en innsats for å fjerne kanskje?

Ellers er det på høy tid at flere hjelpetiltak kommer på plass. Et nytt upolitisk senter for prostituerte i Oslo for eksempel.

Ellers synes jeg at du bør spørre deg selv om hva som kan bli de normangivende konsekvensene av å oppheve loven, jeg lover deg at det vil ha en helt annen signaleffekt enn det ville hatt å ikke innført den i utgangspunktet.

[…] Roe Isaksen, our minister of education, said something quite similar on his blog last month: “Is sex a commodity? Some thing one can sell… Sex is associated with […]

bjørn

13.06.15

Det som er dypt problematisk er å etterforske de andres liv og de andres grunnlag for deres seksualliv. Vi har med andre mennesker å gjøre. Sjømannen som er sammen med barpiken har nøyaktig samme krav på privatliv som prinser og undertøysmodeller, hotellbaroner, ordførere og milliardærer som menger seg med mindreårige.

Utover det har vi et utmerket lovverk som har treffsikre paragrafer mot vold, tvang og trafficking. Samt forstyrrelser av offentlig ro og orden.

MERK. Jeg er personlig imot sexhandel. Men jeg er enda mer mot at statsmaktene skal trenge seg inn i menneskers privatliv med sexkjøp som eneste indikasjon.

Har du en mening?