Abonner via RSS eller E-post

Sorry seems to be the hardest word

Publisert den 16.12.2013 i Blogg

Jeg vet ikke om Elton John spilte tårepersen Sorry Seems to be the Hardest Word i Oslo Spektrum i helgen, og jeg er usikker på om tittelen stemmer. Det er ikke så vanskelig å si unnskyld, det er vanskelig å mene det.

Da jeg var tenåring ble jeg på ett punkt skeptisk til ideen om tilgivelse. Jeg var kristen, men opplevde i stadig sterkere grad tilgivelse som noe urettferdig. Og det stemmer jo egentlig. Tilgivelse er ikke rettferdig i den betydning at gale handlinger får rimelige konsekvenser (som straff). Snarere går tilgivelse på tvers av alle prinsipper om rettferdighet, rimelighet og proporsjoner. Tilgivelse sprenger rammen!

Det som fikk meg på andre tanker var da jeg leste mer om Sannhetskommisjonen i Sør Afrika. Det er en utrolig historie. Et raseskilleregime som faller, en undertrykket befolkning som får makten — og en prosess hvor overgripere og ofre møter hverandre, og hvor overgriperne får straffeamnesti og tilgivelse! Jeg tror svært få vil mene det er rettferdig at overgripere slipper unna, ikke får straff; samtidig viste Sannhetskommisjonen under Desmond Tutu– og Nelson Mandelas eksempel — hvilken enorm kraft som ligger i tilgivelse.

Kanskje er mekanismen denne: Gjennom å be om tilgivelse anerkjenner overgriper de onde handlingene, samtidig gir det å be om tilgivelse offeret makten. Det er nemlig ingen andre enn offeret selv som kan gi tilgivelse. Slik blir tilgivelsen en oppreising samtidig som offeret ikke behøver å vike en tomme fra sin status som offer.

Denne helgen gikk Eivor Evenrud ut i VG og fortalte at hun var en mobber. Det var modig gjort. Et av ofrene hennes stod også frem. Det er enda modigere. Eivor ba om tilgivelse. Hun er voksen nå, hennes ofre også. Allikevel tror jeg unnskyldningen er viktig, selv om det er gått mange år. I unnskyldningen ligger nemlig anerkjennelsen av det onde som er gjort.

Del på Facebook | Del på Twitter

4 Kommentarer

Eivor Evenrud

16.12.13

Vil bare påpeke at jeg ikke «gikk ut i VG og fortalte at jeg var en mobber.» Jeg skrev et blogginnlegg forrige uke, om min virkelighet på barneskolen med bakgrunn i at jeg ønsket å nærme meg problemstillingen med- og løsningen på mobbing rundt omkring i landets skolegården. I den forbindelse hadde jeg tatt kontakt med alle mine medelever fra barneskolen. Torunn, som også var i Vg, hadde jeg kontakt igjen med allerede i 2007. Dette er altså ikke et stunt via VG i helgen for å si unnskyld, men en lang personlig involvering og prosess for å rydde opp i og finne ut hva som egentlig skjedde på barneskolen.

Jan Helge Luth

16.12.13

Har opplevd det arbeidet som skjer i Sør Afrika i praksis. Det var utrolig sterkt å se hvordan de tok opp vanskelige og relevante tema med ungdommer. Hvordan elevene ble gjort bevist hvordan egen og andres praksis kunne påvirke den enkelte/andre. Respekt, tilgivelse og vern om den enkeltes mulighet for utdanning. Jeg anbefaler deg å reise til Sør- Afrika for å se hvordan de arbeider. Tror vi i Norge har litt å lære i forhold til mobbing og menneskeverd.

Kritisktilskulepolitikken

17.12.13

Elevane i barneskulen er barn langt under 18 år Kan ein eigenleg vente at desse skal kjenne til kva som er rett og gale, og kjenne til kjenslene til andre elevar? Og kven har ansvar for desse elevne når dei er på skulen? Er det elevane sjølve, eller er det lærerane? eller er det foreldra? Truleg er det vel skulen, lærerane og politikerane.

Elevane i ei klasse er også ei gruppe som jobbar under press. I ei klasse kan og elevane dele seg i fleire venegrupper. Truleg dette også noko av forklaringa på mobbing. Elevane jobbar og gjerne under tilhøve ein vanlegvis ikkje godtek på andre arbeidsplassar. Om 30 vaksne blir pressa inn på eit rom for å jobbe på same måten, tildømes i ei avis, så er det sannsynlegvis ikkje lovleg. Elevane bør difor få eit betre arbeidstilsyn. Ein bør sjå at skulane er elevane sin arbeidsplass. Då vil kommunepolitikerane få det vansklegare med å nedprioritera skulane. Ein del kommunar brukar masse på kultur, medan dei sparer på pengane som skal gå til skulane.

Eg trur og lærerane kan bli flinkare til å forstå at dei sjølve er oppdragerar. Det er dei som må lære opp elevane (tidleg) opp i korleis dei oppføra seg i skulen. grensa mellom krangling, erting, bråk og mobbing kan vera nokså uklar. Og det er lærerane som er nærast til å ta opp dette.

http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/342886

http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/282349

http://en.wikipedia.org/wiki/Group_behaviour

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10126968

torbjorn

20.12.13

Hei Eivor. Ja, jeg forstod det. Håper andre også gjorde det. Burde nok skrevet at det var via blogginnlegget.

Har du en mening?