Abonner via RSS eller E-post

Blogging fra departementet

Publisert den 23.10.2013 i Blogg

Det har vært dødt på denne bloggen i en del uker nå. Jeg har grunnet litt på hva jeg skal gjøre videre. Å være statsråd er en ganske annen rolle enn å være stortingsrepresentant, dessuten vil jeg sannsynligvis få mindre tid til å skrive ting på egenhånd. Som jeg har skrevet om tidligere, har bloggen også mistet litt av sin funksjon etter at de sosiale mediene kom. Som en del av dere vil merke, har jeg ikke kapasitet til å følge opp innspill og kommentarer på bloggen. Jeg forsøker å svare litt på sosiale medier, særlig Twitter (hvor det er enklere), men det er umulig å svare alle.

Mao. kunne en nærliggende konklusjon være at bloggen måtte bort. Kanskje gi den en verdig avslutning i stedet for at den skal seigpines gjennom en blanding av pressemeldinger og ingenting.

Samtidig har bloggen noen fordeler. Den er min og privat. Den er ikke knyttet til departementet. Den lar meg samle ting jeg skriver andre steder, men også kommentere politiske saker som ikke er på mitt felt. På bloggen kan jeg være folkevalgt politiker, ikke bare statsråd. Det tilsier at bloggen blir. Jeg skal forsøke å holde den ved like så godt jeg kan.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Jan

02.11.13

Så denne i Aftenposten og kunne ikke dy meg:

Uavhengig av utgangspunkt skal elever utvikle (tilegne seg?) kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og felleskap.
Vi er ikke i mål før alle elever har like muligheter til å lykkes.

Kan det bety at elevene skal møtes av en solid, gjennomarbeidet, kvalitetssikret, fremdriftssikret, sammenhengende og optimalt tilrettelagt og gjennomført undervisning, med et forutsigbart resultat?

Skolen finnes ikke.

Det finnes tusenvis av skoler og titusenvis av lærere som gjør ulike ting under vanvittig mange ulike forutsetninger, forventninger og krav….

I så fall finnes det bare ett kjent grep )))

Inntil skolene blir en skole, som samles om et felles produkt, finnes det ingenting å forbedre, ingenting å justere, ingenting å samkjøre. Det vil fortsette å sprike i alle retninger, med omtrent det samme resultatet.

Enda verre; Det er mye dyrere å fortsette som nå, enn å samkjøre og profesjonalisere tilbudet. Alle vil trekke et lettelsens sukk: Endelig kan vi gjøre den jobben vi ønsker å gjøre )))

Gjør det frivillig å ta det i bruk, så vil resten skje av seg selv, og norsk skole blir dobbelt så god som neste land på listen.

De som har sett demoen på nett, blir overentusiastiske, og deretter triste )))

Ida Helene

06.11.13

Flott at du holder på bloggen. Jeg har skrevet et kort spørsmål til deg på twitter. Både pga. din nye rolle som statsråd, opg pga. at du er en av de få politikerne jeg følger og som fanger min interesse mht. utspill og meninger. Mange flinke politikere generelt i Høyre, så da forstår du hvor jeg står politisk i utgangspunktet. Og jeg har et reelt håp om at noe positivt skjer med skolepolitikken og skolestrukturen.

Uansett: Jeg har hatt mange diskusjoner med lærere etter at jeg nå har fått et barn i skolen. (Har selv jobbet et par år i skolen som lærervikar mens jeg studerte, og kjenner lærereyrket bitelitt fra innsiden..) Jeg har akademisk utdannelse som jeg er glad for å kunne bruke, det samme gjelder min mann.Jeg har jobbet fullt siden barna begynte i barnehage som ettåringer.

Barnehagene fungerer utmerket etter vår erfaring – trygt, godt, tilgjengelig og pedagogisk bra. Samarbeidet er utmerket..Man møter personalet som følger barnet ditt gjennom dagen og man har en kontinuitet og et gjensidig samarbeid som er positivt. Fornøyde og trygge barn som avleveres og hentes og man har tid til å være sammen om ettermiddagene og i hhelgene., Ingen oppgaver venter, verken i ferier eller på etterniddager for verjkken store eller små.

Skolen derimot: Ikke lagt opp til å ha samarbeid med foreldre i fullt arbeid. Elevene er på skolen i 4-5 timer. og det er «blåst» for lærere ved avlevering og henting i SFO. Dvs. ingen lærerekontakt utover skriftlige småbeskjeder og samtalettme to ganger i året. Man må forholde seg til å møte opp til slike ting i sin egen arbeidstid selvføgelig.

Lærernes ordninger gjør at de har ca. 12 uker ferie i året, og hevder dette er hovedsaklig avpassering. Stemmer kanskje for noen få lærere. Som sagt har jeg fortsatt til gode å se snurten av en lærer etter kl. 14.00 på fredager og etter kl. 15.00 på hverdager. Det må mao foregå svært mye jobbing i heimen, for å få til det timetallet jeg har fått prresentert om at de i snitt jobber 46 timer de ukene det er skole… I tillegg har de undervisning bare i noen av timene det er barn på skolen. Og barna i barneskolen er jo på skolen kun 4-5 timer pr. dag slik at det er svært vanskelig å begripe at man ikke innenfor ordinær arbeidstid som resten av samfunnet har (ca 40 timer pr. uke)er mulig å forberede seg og lage alle planene de hevder tar mye tid.

Foreldresamarbeidet dreier seg hovedsaklig om å samle inn penger så anonymt som mulig slik at man kan betale for at lærerne må bruke noen timer av fritiden sin på leirskole.

Hver etteriddag består i å småkrangle med en sliten skoleunge for å følge opp betydelig med lekser allerede fra 1. klasse. Hva dette gjør for de barna som ikke har foreldre som følger opp like standhaftig, er lett å tenke seg. Disse barna får antakelig det sure fjeset tilbake på sine lekseplaner. Vi får alltid smilefjes – vi har en heldig unge. Men vi også sliter veldig med å få til hyggelig familiestunder etter jobb – det blir leksemasing og krav etter at barnaet da har vært på skole og SFO hele dagen.

SFO på vår skole er stengt i alle ferier pga. at det er for få påmeldinger og foreldrene ikke vil betale for SFO i tillegg til at de betaler for SFO i skoletiden. (vet at dette er et kommunalt problem – men er likevel en konsekvens av at vi har skole bare noen få timer hver dag, og med stadige og lange ferier)

Alt dette medfører at det er kjempevanskelig å stå i full jobb kombinert med å ha barn i småskolen. Barna i skolen opplever mye «oppbevaring» på SFO, leksehjelp er kuttet ut pga., kommuneøkonomien og de andre mødrene på vårt klassetrinn jobber nå redusert hele bunten. Hvor er samfunnsnytten av dette systemet? Noen barn får slappet litt mer av enn andre fordi mor velger å jobbe og tjene mindre. (og ja – det gjelder bare mødre, ikke fedre…)

Andre barn må være mer hjemme i ferier og etter skoletid uten å kanskje få noe særlig bra oppfølgning, og ligger etter mht det faglige pga. at mye faglig oppfølgning hviler på foreldrene. Mens vi: lever i tidsklemma – vi klager ikke og klarer oss fint. Vi får smilefjes på planer og en stuptrøtt unge og en halvsur arbeidsgiver som ikke skjønner hvorfor det er så mye som skjer rundt barna at vi hele tiden må haste avgårde før egentlig arbeidstiden er over. Alt dette fungerer når man har ressursene. Men det fungerer altså ikke for de fleste – det er min påstand. Dette er krevende, og medfører hovedsaklig mindre delaktighet i arbeidslivet disse årene for en stor del av arbeidsstyrken vår og/eller for lav/tilfeldig oppfølgning av de barna som trenger det. Feriene ivaretas mye av TV, IPad, besteforeldre og brødskiver med sjokoladepålegg og foreldre som må avvikle ferier hver for seg for å demme opp for 12 uker ferie. Ikke særlig bra for noen det heller…

Jeg venter på og ønsker meg leksefri heldagsskole. Med lærere som er mer tilstede, med barn som har fått oppfølgning av fagfolk gjennom skoledagen sin – som kan følges opp av foreldre hjemme i lystbetont samspill, noe som skaper mindre forskjeller, er positivt for verdiskapning og familielivet og som dessverre medfører at lærerne må forholde seg til «normale» arbeidstider. Jg er sikker på at det blir opprør. Men jeg tror likevel det er verdt det…

Alltid vanskelig å ta tilbake innarbeidede goder som 12 ukers ferie rent faktisk er, men ved å ha mer ansvar for barna går det kanskje også mindre tid til planer, møter, oppfølgning av barn og foreldre, fordi manm da faktisk bruker arbeidsdagen sin til å være der for de det gjelder – istedenfor å jobbe 4-5 timer på skolen og deretter forsvinne fra både barn og foreldre.. Og dette feriesystemet henger vel opprinnelig og hovedsakelig igjen fra den tiden da barna måtte tas ut av skolen for å hjelpe til i hjemmene på bygda i de forskjellige sesongene?

Er det mulig med en ny skolehverdag som følger samfunnsutviklingen for øvrig?

Har du en mening?