Abonner via RSS eller E-post

De rødgrønne smuldrer opp…og AP har ingen exit

Publisert den 02.09.2013 i Blogg

Jens Stoltenbergs regjeringsalternativet er i ferd med å smuldre opp, og det finnes ikke lenger noe alternativ til et rødgrønt samarbeid for Arbeiderpartiet.

La meg ta det siste først.

På hele 90-tallet styrte Arbeiderpartiet i en mindretallsregjering med vekslende støtte fra Stortinget, særlig var Kristelig Folkeparti en ønsket budsjettpartner. Men i 2005 valgte Arbeiderpartiet å satse alt på en flertallsregjering med SV og Senterpartiet. Dermed introduserte de for alvor blokkdelingen av norsk politikk, og gradvis gjennom åtte år har de dyttet sentrum vekk fra seg. Det har delvis skjedd fordi den rødgrønne regjeringen har hatt nok trøbbel med å komme til enighet internt, og dermed ikke har hatt overskudd til å forhandle i Stortinget; men også gjennom klare politiske markeringer mot sentrum. Venstre har gjentatte ganger fått sitt pass påskrevet av AP, og KrF har slett ikke blitt lyttet til, blant annet har mange ideelle rusinstitusjoner blitt lagt ned. Utspillet om at homofile får det verre med en borgerlig regjering, var i så måte bare toppen av kransekaken. Arbeiderpartiets suksess for åtte år siden var å låse seg til SV og SP. Nå er det nettopp dette valget som er med på å dra Arbeiderpartiet nedover. SV og SP er blitt klamper om foten, men uansett hvor mye Arbeiderpartiet skulle ønske det, er valget soleklart: Det blir enten rødgrønt flertall eller en ny, borgerlig regjering med utgangspunkt i Høyre, KrF, Venstre og Frp.

Arbeiderpartiet har gjennom de siste åtte årene bidratt til å dytte sentrum over mot høyre, og dermed stengt sin egen exit-mulighet. Det finnes intet rom for en ren Arbeiderparti-regjering fordi både Høyre, Frp, KrF og Venstre så tydelig har sagt at de ønsker et skifte.

Så til det andre punktet, som har fått mindre oppmerksomhet enn man kanskje skulle tro. Det var historisk da de rødgrønne samlet seg om et felles alternativ. Nå ser vi alternativet sprekke allerede før valget, som Trine Eilertsen var inne på i forrige uke hos NRK.

Det startet allerede da det ble avslørt at de rødgrønne ikke skulle drive valgkamp sammen.

Arbeiderpartiet har i mange uker forsøkt å få oppmerksomheten bort fra regjeringsspørsmålet og over til spørsmålet om hvem som blir største parti, noe som åpenbart er en spin for å få oppmerksomheten over på en konkurranse de mener kan vinnes. AP håper vel at dette kan gi et bedre utgangspunkt etter valget, selv om de ser ut til å gjøre ett av sine dårligste valg noensinne. Men media ser ikke ut til å bite på. Samtidig er det, som nevnt, ingen exit-mulighet for AP. De er bundet til det rødgrønne prosjektet.

SV på sin side slåss mot sperregrensen, mens Senterpartiet allerede er i gang med å se etter nye sengekamerater. De siste ukene har flere sentrale folk i Senterpartiet ikke bare flørtet, men åpenbart fridd til opposisjonen. Flere politikere fra Senterpartiet, blant annet Ola Borten Moes tidligere rådgiver Ivar Vigdenes og lederen i det mektige Sør Trøndelag Senterparti, sier rett ut at Senterpartiet er klare til å bryte det rødgrønne samarbeidet. Det blir stadig tydeligere at det rødgrønne samarbeidet er i ferd med å smuldre opp, og det før selve valget.

I en slik situasjon vil Arbeiderpartiet forsøke å spille på to hester samtidig. De må utad snakke om det rødgrønne prosjektet, men tror kanskje ikke lenger på det. Samtidig vil de forsøke å få sentrale folk til å hviske om at Arbeiderpartiet må bli sterke slik at de kan ta makten alene, men det er en ren hypotetisk mulighet etter valget. Det blir enten rødgrønt flertall eller en ny, borgerlig regjering. Det har alle de fire opposisjonspartiene forpliktet seg til. Og Arbeiderpartiet har brukt hver dag i åtte år på å smelle igjen de dørene som kunne åpnet for at en mindretallsregjering med AP kunne fått livets rett.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Thor Bjarne Bore

02.09.13

«På hele 90-tallet styrte Arbeiderpartiet i en mindretallsregjering»??

Har du en mening?