Abonner via RSS eller E-post

C.J. Hambro: ‘Initiativet tilhører de små folk. Ti deres liv er i fare.’

Publisert den 24.09.2013 i Blogg

Klassekampen minner oss i dag om at det i disse dager er 75 år siden Münchenforliket som ga Hitler deler av Tsjekkoslovakia.

I den forbindelse kan det være verdt å minne om to konservative kjemper som i hvert sitt land kritiserte avtalen. Winston Churchill er den kanskje største statsmann i det forrige århundret. Det er kommet utallige biografier om ham, men i fjor ble trebindsverket The Last Lion ferdigstilt og har fått svært gode kritikker (det har en spesiell tilblivelseshistorie, google it).

Mindre kjent, også her hjemme, er kanskje C. J. Hambro, som gjennom sin kraftige agitasjon mot forliket, gjorde seg til uvenn med store deler av det borgerlige Norge.

«De har Bergens-ilden i Dem,» hadde dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson skrevet til den unge Carl Joachim Hambro (1885–1964). Han ble valgt inn til Stortinget i 1918, var aktiv i Folkeforbundet (FNs forgjenger) og var stortingspresident.

En av de største kontroversene C.J. Hambro havnet i, fant sted i kjølvannet av Münchenforliket hvor Europas stormakter i praksis ga sin stilltiende aksept til Hitlers invasjon av Tsjekkoslovakia. Om natten 30. september 1938 ble forliket undertegnet, og Storbritannias konservative statsminister Chamberlain proklamerte «Fred i vår tid». Det var en katastrofe og et svik, mente Hambro. Stormaktene hadde ofret internasjonal rett for å tekkes et aggressivt Tyskland. Men i Norge ble nyheten mottatt med jubel. Det kom til og med krav om at Chamberlain skulle få Nobels fredspris. Jubelen var slett ikke uforståelig. Frykten for krig var stor. Hambro tok kraftig til motmæle mot den temmelig kompakte majoriteten, som særlig var fremtredende i de borgerlige partiene. «Freden som er oppnådd, er en voldshandling uten sidestykke i den siviliserte historie,» sa han til NTB. En virvlestorm brøt løs – midt i den sto Hambro, urokkelig. Særlig møtte han motstand i den konservative pressen, fra Morgenbladet, Aftenposten og Tidens Tegn. Ja, selv Høires pressekontor tok avstand fra uttalelsene. 9. oktober 1938 talte Carl Joachim Hambro i Universitetets aula. Han utdypet og forklarte sin kritikk av Münchenforliket foran en fullpakket sal. I talen appellerte han både til en internasjonal rettsorden, men også til «visse tradisjoner» i Norge for å tale «myndige ord til mektige voldsmenn». Fra den talen, som kan leses i sin helhet her, er blant annet dette sitatet hentet:

Det er enkelte nasjoner hvis menn fremfor andre skulde ha forpliktelse til å tale, nasjoner som ingenting har vunnet ved krigen, som aldri har søkt å opnå noget av Folkeforbundet, som intet har å kreve og ingenting å avgi (…) Vi er ett av de folk. Vi plikter å gjøre til våre Bjørnsons ord: ‘Initiativet tilhører de små folk. Ti deres liv er i fare.’

En strålende biografi om Hambro er sønnens Liv og Drøm som finnes i mange antikvariater.

Deler av dette blogginnlegget er hentet fra introduksjonen om C.J. Hambro i antologien Konservatisme.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?