Abonner via RSS eller E-post

NRK Brennpunkt om Den onde sirkelen

Publisert den 27.08.2013 i Blogg

Onde sirkelen

NRKs Brennpunkt i kveld heter ikke Den onde sirkelen, men det kunne programmet nesten gjort. Det tar utgangspunkt i her jeg sitter nå, i Porsgrunn i Telemark. Vi får se Herøya, industrien og ungdommene som faller ut.

Jeg har diskutert problemstillingen i NRKs frokostsending, og skal videre til Her og Nå og til slutt valgstudio.

Den onde sirkelen tar utgangspunkt i historien om industribyen Porsgrunn. Et lite utdrag:

«Der Porsgrunnselva går over i Frierfjorden, så finansmann og gründer Sam Eyde en fantastisk mulighet. Halvøya hadde tilgang til øvre Telemark gjennom Telemarkskanalen, og ut til sjøen gjennom Eidangerfjorden. Her skulle det bli enda en fabrikk, nok et bidrag til det norske industrieventyret. På Rjukan og Notodden, karrige bygder i den øvre delen av Telemark, var produksjonen allerede i gang. Det var Telemarks naturkrefter som lokket Eyde. Han kunne omdanne fossens kraft til storindustri, velstand og arbeidsplasser.

I 1929 startet produksjonen for fullt på Herøya, som siden den gang har vært ensbetydende med norsk industri. Selv i dag gjør fabrikkområdet inntrykk med sine store, grå bygg og høye piper. Da jeg var liten og vi kjørte bil forbi Herøya på mørke kvelder, tenkte jeg at det var slik fremtiden så ut. Industriparken lignet noe fra en science fiction-film, som om noen fra en avansert sivilisasjon hadde landet hos oss på den lille jorden og tatt med seg ny og ukjent teknologi. På det meste arbeidet opp mot 8000 mennesker ved fabrikkanleggene på Herøya. Så tett var Porsgrunn og Herøya knyttet sammen at det kunne være vanskelig å skille kommunen fra Hydro-konsernet.

(…)

Industriområdet på Herøya i Porsgrunn ser fremdeles majestetisk ut når man kjører forbi etter mørkets frembrudd og ser gjenskinnet fra fabrikklysene mot nattehimmelen. Fortsatt går anleggene, og det ryker fra pipene. Herøya forteller historien om hvorfor industrieventyret i Norge ennå ikke er over, men bak suksessen ligger det andre historier og andre spørsmål. Det norske velferdssamfunnet er bygget på vår alles arbeidsinnsats. Vi har fått flere inn i arbeidslivet de siste tiårene, ikke minst takket være kvinnene, men fra 1980 til i dag har også andelen som på en eller annen måte mottar en offentlig stønad, økt fra 12,1 prosent til 22,6 prosent av befolkningen. Antall stønadsmottagere i yrkesaktiv alder er mer enn doblet fra 1980 til 2008. Det er nesten like mange på offentlig stønad i Norge som det bor mennesker i Oslo by.

Norge er en suksesshistorie, men suksessen har en skyggeside. Og den starter kanskje med spørsmålet om hva som skjer med 17-åringen som i dag forsøker å banke på fabrikkporten. Det er nemlig lite sannsynlig at noen vil åpne. Og på båtene som krysser verdenshavene er filippinsk hovedspråket, ikke norsk.»

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

PeeWee

27.08.13

Uansett så er det fortsatt noe jeg savner fra høyresiden og Torbjørn spesielt. Nemlig å begrunne at disse unge faktisk vil få et bedre liv av å presses inn i underbetalte ufaglærte jobber? Ser man på de fleste statistikker så har jo de fattige det faktisk betydelig værre i de landene de faktisk jobber! Det er ikke bedre å være fattig i USA eller Japan selv om de fattige der til stor grad faktisk jobber. Boken «Den onde sirkel» handler nok ikke om å hjelpe de svake eller gjøre deres situasjon bedre, men å stoppe overføringene fra den øvre middelklassen og de rike til de fattige over skatteseddelen.

Arne Kaldahl

28.08.13

Flott og interessant program om frafall. Styrking av lærlingeordningen. Til en sak litt på siden, Erna er lei av å svare på spørsmål om Svensk skole, for der er det «krise». Sjekket statistikken. Det måles i begge land hvor mange som fullfører VGS i løpet av 5 år. Norge 70%. Sverige 77,5%. Det kaller jeg en stor forskjell.

Har du en mening?