Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Jesus som valgkampmedarbeider

Publisert den 05.08.2013 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet.

Jesus som valgkamparbeider

Religion har noe å tilføre politikken, men det betyr ikke at Jesus kan verves som valgkampmedarbeider.

Kanskje noe overraskende i et av verdens mest sekulære land, har Jesus fått en viktig birolle i valgkampens late sommeruker. Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa skapte oppstyr da hun slo fast at kristne ikke burde stemme KrF. En Ap-politiker på Vestlandet tok det hele ett steg lenger da hun slo fast at Jesus er sosialdemokrat. Hvorvidt han, som dagens statsminister, stemmer det samme som sin far, sa innlegget hennes ikke noe om.

Mange sekulære mener saken er enkel: All prat om religion, Gud og Jesus har ingenting å gjøre i politikken. Jeg er uenig, for livssyn har en viktig rolle å spille i den offentlige debatten, også kristendommen, men under gitt forutsetninger.

Kristen tro på frelse og evig liv har ingen plass i den politiske debatten, men kristendommen er også en moralfilosofi som inneholder noen grunnleggende ideer om hva som er riktig og galt. Som daværende kardinal Ratzinger – senere pave Benedikt – og filosofen Jürgen Habermas diskuterte i en samtalebok fra 2007, har kristne argumenter en plass i samfunnsdebatten så sant de kan formuleres på en måte som også kan godtas av sekulære. Kristne verdier, som det kalles i vår tid, må med andre ord også begrunnes med rasjonelle argumenter. Det er et syn som først og fremst forbindes med middelalderfilosofen Thomas Aquinas. Han mente at det ikke kunne være noen motsetning mellom fornuften og den åpenbarte sannhet, dermed kunne også deler av den kristne sannheten forstås og forsvares med fornuften.

Å utelukke ethvert argument som bygger på et kristent livssyn fra samfunnsdebatten, er like ufornuftig som å utelukke alle moralfilosofiske argument. For å sette det på spissen: Ingen Jesus, heller ingen Aristoteles eller Kant.

Kristendommens grunnleggende moralfilosofi har selvfølgelig også politiske implikasjoner. At det er enorm variasjon i hvilke konklusjoner som trekkes fra kristendommen – fra Den norske kirke til kirken i Uganda, fra George W. Bush til frigjøringsteologene – kompliserer selvfølgelig bildet. Ja, faktisk så mye at undertegnede ikke en gang kan begynne å tenke over det i sommervarmen da hodet lett vil koke over.

For å begynne med ytterpunktene: Kristendommen har hverken plass til rasehat eller Gulag. Men hva med miljøpolitikken? Flere i Den norske kirke har tatt avstand fra oljeutvinning i nord og begrunnet det med nettopp sitt livssyn. Enn si skattepolitikken, skjenkepolitikken eller finanspolitikken? Reductio ad absurdum vil vi til slutt komme frem til spørsmålet om hva Jesus mente om strandlinjesonen eller fylkeskommunen. Jeg har lest min Bibel, men fånyttes søkt etter svar på de spørsmålene.

Overgangen mellom hva kristendommen kan og ikke kan si noe om, er glidende. Hvordan stopper vi før Jesus blir vervet som valgkampmedarbeider for Senterpartiet, sjefsideolog for Kristelig Folkeparti eller kooptert til å stå på stand for sosialdemokratiet?

Kanskje nettopp ved å anerkjenne hva som er kristendommens moralfilosofiske kjerne. Jo lenger vi beveger oss unna denne kjernen, jo nærmere kommer vi den irsk-engelske filosofen og politikeren Edmund Burkes sitat om at «omstendigheter (som noen herrer regner for ingenting) gir i realiteten til ethvert politisk prinsipp dets karakteristiske farge (…)». Nettopp når vi er langt unna kjernen, må vi anerkjenne at kristendommen ikke har fasitsvar. Bibelen er hverken sosialdemokratisk eller konservativ, faktisk heller ikke kristendemokratisk.

Kanskje er det så enkelt som en prest skrev på twitter som svar på det spøkefulle spørsmålet om hva Jesus ville stemt: Kongenes konge er vel som andre monarker: Han har ikke stemmerett, bare vetorett.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

Ja, er det ikke dette som er grunnlaget for FNs menneskerettigheter også? Det har en slags basis i kristne verdier, men er som du skriver «begrunnet med rasjonelle verdier». I min politiske modning, som troende, har jeg sett at religion og politikk bør skilles på mange plan, men er enig i ditt formulerte syn på at kristne verdier kan være en del av politikken, når du formulerer det på den måten der. Bra innlegg.

[…] Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen er inne på i et innlegg i Morgenbladet: Livssyn har en viktig rolle i offentlig debatt, dog under gitte forutsetninger. Som han skriver: […]

[…] Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen er inne på i et innlegg i Morgenbladet: Livssyn har en viktig rolle i offentlig debatt, dog under gitte forutsetninger. Som han skriver: […]

Har du en mening?