Abonner via RSS eller E-post

Kan hun knapt tro det?

Publisert den 17.08.2013 i Blogg

En jeg følger på Twitter ba meg pent om å slutte å kommentere norske kommentatorer. «Det er så bananrepublikk», mente han. Jeg er enig i at politikere skal være varsomme med kritikk av folk i pressen, nettopp fordi en fri presse er en forutsetning for demokratiet. Samtidig bør vi også ha en åpen diskusjon om pressens vinklinger og rolle, og så får folk selv avgjøre om de synes min analyse (om den kan kalles det) er for farget av mitt politiske ståsted eller om den har noe i seg.

I dag har Dagbladet en stor og dramatisk sak både på forsiden og inni avisen. ERNA STUPER  – OG KAN KNAPT TRO DET lyder overskriften. Målingen til Dagbladet viser at Høyre går ned fem prosentpoeng. Det er et stort steg ned på en måling, og forståelig at Dagbladet vil slå opp. De vil tross alt ha valuta for pengene de har brukt på målinger, og valuta=oppslag. Problemet er egentlig den andre delen av tittelen: «Og kan knapt tro det». Denne delen er, sammen med intervjuet, lagt inn for å skape en dramatisk effekt. Ikke bare går Høyre ned, men Erna Solberg vil ikke tro på tallene, hun nekter å innse hva som skjer! Hun er «in denial», som de sier på engelsk. Intervjuet i Dagbladet forsøker å få dette frem gjennom å gjenta at «Erna Solberg kan nesten ikke tro det». Men intervjuet viser snarere at Erna Solberg forsøker å nyansere verdien av en enkeltmåling. I dag kom også en måling fra Aftenposten og BT, tatt opp i samme tidsrom, som ikke viser utslagene Dagbladet har. Samtidig kommer det en rekke lokale målinger som spriker litt.

Dette skriver Dagbladet:

Erna Solberg kan nesten ikke tro det.

– Målingen viser et stort fall for Høyre i forhold til forrige måling Dagbladet hadde. Den stemmer lite med de siste målingene til NRK og Aftenposten. Vi står stille på én og går frem på en annen. Da må vi se på om Dagbladets måling signaliserer en annen trend, sier Høyre-lederen.

Alle som driver med målinger, vet at enkeltmålinger kan ha store utslag. Derfor er det trenden på målingene som er mest interessant. Trenden i det siste har vært at Høyre kjøles ned (altså at veksten at stoppet, i noen tilfeller har vi gått litt tilbake), men foreløpig har bare Dagbladet vist en klar nedgang. Dette kan selvfølgelig være det første tegnet på et trendskifte, men det vet vi ikke foreløpig, og det vises i så fall ikke på noen andre målinger. Den beste måten å få et realistisk bilde på, er å se på de sidene som samler målinger, som PollofPolls.

Like interessant er mediedramaturgien i valgkampen, altså den overordnede «historien» om valgkampen. De siste ukene har trenden vært klar, etter min mening: Høyre ses på som utfordreren som skal testes, og mediene har derfor vært «snillere» mot regjeringspartiene og tøffere mot Høyre. Høyre har blitt avkrevet svar om vår politikk, noe som selvfølgelig er både viktig og riktig. Samtidig har Ap blitt mer aggressive og angrepet klarere enn før. Det er som forventet at det på et eller annet tidspunkt ville komme et oppslag om at «nå snur det for Høyre». Så gjenstår det å se om dette faktisk er reelt, eller om det er et enkeltutslag.

For øvrig vil et valgresultat på 27 prosent være et svært, svært godt resultat for Høyre. Det er heller ikke overraskende for de av oss som har jobbet med Høyres valgkamp at målingene går opp og ned. Høyre og Ap har to forskjellige strategier i denne valgkampen:

Arbeiderpartiet har alt å tape, og kan gjøre et elendig valg. De må mobilisere egne velgere, særlig de som sitter på gjerdet. Det betyr at de må være aggressive, angripe og forsøke å overbevise folk om at valget er et politisk retningsvalg. De vet at de ikke kan vinne valget på hva de har gjort de foregående åtte årene, og har ikke noen store prosjekter for de neste fire årene. På et vis må Ap oppføre seg som en utfordrer mot en sterk og populær motstander (merk f.eks. at flere har tillitt til Solberg enn til Stoltenberg — svært interessant siden Stoltenberg er antatt å være Aps sterkeste kort).

Høyre, derimot, har høy oppslutning på vei inn i valgkampen. Vi kan selvfølgelig fortsatt vinne mange velgere, men det er like viktig å beholde de vi allerede har. Høyres valgkamp må først og fremst betrygge de velgerne som allerede sier de vil stemme Høyre. Vi må minne dem om hvorfor vi ønsker et regjeringsskifte, og vi må slå tilbake kritikk mot våre forslag samtidig som vi fortsetter å sette dagsorden med egen politikk. Høyres valgkamp snakker først og fremst til velgerne vi allerede «har» på målingene, mens Ap snakker til velgere de må få/mobilisere. Det preger også valgkampen.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

[…] Innlegget er også publisert påRøe Isaksens egen blogg. […]

Lars Bungum

17.08.13

Twitter er litt for kort for noen resonnementer, så skal prøve å utdype (litt) om mediekritikk. Mitt poeng var at en vurdering på personlig nivå (X er nesten like flink som Y eller X er nesten like håpløs som Y) er upassende av en politiker, proporsjonalt med makt. Unntak er type «panegyriske» taler ved hederspriser, runde årstallsbursdager, samt memoarer etc. Kritikk av mediene og deres rolle, skildring og analyse av dramaturgien mente jeg ikke å ramme med min kritikk. Alle vet at gode politikere bevisst bruker pressen (Carl I Hagen, anyone?), så det er helt fair å omtale dette spillet. Men en slags karaktervurdering av enkeltpersoner i kommentariatet tror jeg har liten oppside, du kan maks oppnå å sette dem i en knipe når de skal vurdere din innsats.

Akkurat som noen og enhver fikk kaffen i halsen da kronprinsparet valgte seg sin egen journalist for å gjøre et intervju (sikkert også belastende for ham), så må de folkevalgte unngå dette. Nå maler jeg nok fanden på veggen her, men så var det også bare en spontan reaksjon. Men det var det jeg mente.

torbjorn

17.08.13

Det er kloke og gode poeng du har.

Har du en mening?