Abonner via RSS eller E-post

På tide med et nytt takk til kapitalismen

Publisert den 11.06.2013 i Blogg

Etter finanskrisen har kapitalismen vært i hardt vær. Det er delvis fortjent, delvis ufortjent. Ufortjent fordi deler av den amerikanske finanskrisen skyldtes feilslått politisk styring, og fordi det er stor forskjell på kapitalistiske systemer fra land til land. Delvis fortjent fordi gale markedsincentiver — og ren grådighet — ligger innbakt i kapitalismen som en konstant fare.

Siden kommunismen falt har det egentlig ikke vært noe alternativ til kapitalismen. Det har kanskje gjort at vi glemmer å tenke over hvilke utrolige resultater markedsøkonomien er i stand til å frembringe.

The Economist hadde forrige uke en bredt anlagt artikkel om en av våre største problemer både moralsk og økonomisk: den enorme fattigdommen mange i verden lever i. Men andelen som lever i fattigdom synker dramatisk. I 1990 levde 43 prosent av befolkningen i utviklingsland i ekstrem fattigdom. I 2000 var denne andelen sunket til en tredjedel av innbyggerne. I 2010 var andelen nede i 21 prosent (den ekstreme fattigdomsgrensen ble i perioden justert opp fra en dollar til 1,25 dollar om dagen). Den globale fattigdommen ble halvert på tyve år.

Det er også svært interessant å lese analysen av hva som får fattigdommen ned. Økonomisk likhet i et land er viktig, mener The Economist, men økonomisk vekst er mye viktigere:

Poverty rates started to collapse towards the end of the 20th century largely because developing-country growth accelerated, from an average annual rate of 4.3% in 1960-2000 to 6% in 2000-10. Around two-thirds of poverty reduction within a country comes from growth. Greater equality also helps, contributing the other third. A 1% increase in incomes in the most unequal countries produces a mere 0.6% reduction in poverty; in the most equal countries, it yields a 4.3% cut.

Tidsskriftet avslutter med en hyllest til den til tider utskjellte kapitalismen. Målrettede sosiale programmer hjelper og bør støttes, men, skriver The Economist:

«the biggest poverty-reduction measure of all is liberalising markets to let poor people get richer. That means freeing trade between countries (Africa is still cruelly punished by tariffs) and within them (China’s real great leap forward occurred because it allowed private business to grow).»

 

 

 

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

PeeWee

12.06.13

På den annen side er jo den vestlige verden nærmest konkurs grunnet den samme «flotte» økonomiske globaliseringen.

Hårek Hansen

12.06.13

Godt innlegg! Mange trenger å bli minnet på dette. Kapitalismen fungerer. Og den vestlige verdens «konkurs» skyldes ikke kapitalisme/globalisering. Den skyldes forvokste velferdsregimer, politisk overmot og en del uheldige sider ved innvandrings/integrerings-politikken.

[…] Innlegget er også publisert på Røe Isaksens egen blogg. […]

PeeWee

12.06.13

«Forvokste velferdsregimer» er kun et problem når man konkurrerer mot land som i veldig stor grad konkurrerer på pris og lite velferd/lave skatter. Derfor mener jeg at man i utgangspunktet burde begrense handelen med slike regimer og hindre det «race to the bottom» som vi ser idag. Veldig mange av de som faller utenfor arbeidslivet hadde aldri gjort det om det fortsatt var industriarbeidsplasser i større omfang i den vestlige verden. Hele den økonomiske globaliseringen er bare et triks fra markedseliten for å knekke velferdsstaten og øke forskjellene drastisk. Dere bare later som dere bryr dere om fattige barn i Afrika for å legitimere dette.

Gisle L. Saltvig

12.06.13

Hårek Hansen: Det vitner om dyptgående kunnskap når du skriver :» Den skyldes forvokste velferdsregimer, politisk overmot og en del uheldige sider ved innvandrings/integrerings-politikken.»
Er det dette som er årsaken til finanskrisen og at «vesten» nærmest er konkurs?
Hmmm… ?!

Har du en mening?