Abonner via RSS eller E-post

Mysteriet om den norske modellen

Publisert den 27.05.2013 i Blogg

Hvorfor sluttet vi å snakke om den nordiske modellen og begynte å snakke om den norske? Gjør hele verden det, eller er det bare oss her i Norge?

Et uvitenskapelig google-søk på The Norwegian Model og The Nordic Model illustrerer kanskje et poeng:

The Nordic Model

nordic model

The Norwegian Model

norwegian model

Kan det være at det som før het den nordiske modellen ble omdøpt til den norske modellen av politiske hensyn?

VG mente åpenbart at den viktigste nyheten fra Fremskrittspartiets landsmøte var Siv Jensens bruk av begrepet den norske modellen. Personlig syntes jeg ikke det var så vanskelig å forstå hva Jensen mente da hun sa at «da står den norske modellen i veien for det norske folk». Hun mente at systemene kan stå i veien for folk, at systemene kan bli store og enkeltmennesket veldig lite. Om det var et godt retorisk grep å fyre løs på akkurat den norske modellen, er jeg mer usikker på.

Men Siv Jensen kan ha et poeng når hun sier at AP har forsøkt å kuppe begrepet. I utgangspunktet var det nemlig vanlig å snakke om enten ideologiske modeller (sosialdemokratisk, konservativ, liberalistisk) eller geografiske modeller som den kontinentale, den anglosaksiske og den nordiske modellen. Den nordiske modellen var kjennetegnet av bla. trepartssamarbeid, universelle velferdsordninger, det som ofte kalles flexicurity og relativt konsensusorienterte politiske systemer. De nordiske landene har også hatt åpne økonomier, politisk stabilitet, stor handel med utlandet mm.

I det store og det hele har selve modellen vært et fellesprosjekt i de nordiske landene, selv om det selvfølgelig har vært politiske forskjeller og uenigheter. «- Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Venstre ville fått patent på velferdsstaten», sa Stein Kuhnle, professor ved Universitetet i Bergen, på et Civita-frokostmøte om den norske modellen. For å ett eksempel: Barnetrygden er en universell ordning til alle foreldre. Tradisjonelt var Arbeiderpartiet ikke bare skeptisk til ordningen, men også tilhengere av behovsprøving for å unngå at ordningen også skulle gå til de rike. Høyre markerte seg som klar motstander av behovsprøvingen og tilhenger av en universell ordning.

Jeg er ikke bombesikker, men mitt klare inntrykk er at den norske modellen er et relativt nytt begrep. Et søk på A-tekst (nyhetsarkiv) viser nesten ingen treff for den norske modellen før 2005. Et høyst uvitenskapelig søk på google bekrefter inntrykket. The Norwegian model får forskjellige treff, blant annet en artikkel om norske modeller. The Nordic model er derimot klart definert og har sågar sin egen henvisning på Wikipedia.

En teori er at den nordiske modellen fungerte fint som begrep så lenge sosialdemokratene styrte. Men så fikk både Danmark og Norge borgerlige regjeringer i 2001. Den danske regjeringen var til og med frekk nok til å bli gjenvalgt. Sverige fulgte etter med borgerlig regjering i 2006, også denne ble gjenvalgt. Da ble den nordiske modellen et litt vanskeligere begrep å bruke i politisk retorikk. For det kunne jo implisere at også høyrepartier ønsket velferd, fleksible sikkerhetsnett, arbeid for alle og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Og vips, så var begrepet den norske modellen født.

Jeg er ikke helt sikker på at det var slik det skjedde, men indisiene peker i den retning selv om flere undersøkelser trengs før vi feller den endelige dom.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

[…] Bloggen er også publisert på konservativ.no […]

Har du en mening?