Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Romfolket

Publisert den 07.05.2013 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet.

Romfolket

Ved å gjøre spørsmålet om rom­folket til en rent moralsk debatt unngår man å svare på de praktiske og faktiske spørsmålene. .

 Ære være kommentatorene Marie Simonsen i Dagbladet og Hege Ulstein i Dagsavisen! Jeg mener det. Når den siste meningsmålingen i Klassekampen (29. april) viser at 60 prosent ønsker et forbud mot tigging, og bare 31 prosent er motstandere, er det viktig med stemmer mot strømmen. Det er heller ingen tvil om at debatten om romfolket har vært skremmende. Nettkommentarer om at «romfolket er som små barn. De driter på seg, roter og har null kontroll eller selvinnsikt!» eller sammenligninger mellom romfolk og brunsnegler, vil gi alle anstendige mennesker frysninger.   Situasjonen med romfolket «setter våre verdier på prøve. Men alle de vakre honnørordene etter 22. juli synes å ha visnet sammen med rosene», skriver Marie Simonsen (27. april) og rører ved følelsene som ble vekket etter Norges største tragedie i moderne tid. Det retoriske piskeslaget svir desto mer fordi mange politikere fra det partiet som ble rammet 22. juli, slett ikke ønsker en mykere politikk. Hege Ulstein mener politikerne deltar i en konkurranse om «hvem som er tøffest i trynet». Det handler om anstendighet, skriver hun (13. april). Debatten om romfolket omtales som en moralsk kamp. Hvilke løsninger man er tilhenger av, gjøres om til et spørsmål om godt eller dårlig sinnelag, ja en kamp om hele det norske folks sjel.   Men ved å gjøre debatten til et spørsmål om moral gjør Simonsen og Ulstein det på sett og vis enklere for seg selv. Én løsning er rettferdig, den andre er urettferdig. Én løsning er varm, den andre er kald. Dermed unngår de å ta stilling til de mange praktiske spørsmålene romfolkets tilstedeværelse reiser – og til hva som blir konsekvensene av deres egne forslag om en mykere linje.

Det kan være noe i det når Simonsen skriver at romfolket «utfordrer oss med sin annerledeshet», og at debatten avslører noe om hvordan vi tenker om «svakhet, om etnisitet, om folk som faller utenfor». Men det blir noe abstrakt og teoretisk over å dyrke denne innfallsvinkelen alene. For romfolkets tilstedeværelse handler også om hvordan vi håndterer EØS-innvandring til rike Norge. Ikke bare for romfolket, men for alle.

Det stemmer at romfolket er fattige, det stemmer at de har vært forfulgt og det stemmer at de fortsatt opplever diskriminering i mange land i Europa. Men de kommer ikke til Norge som flyktninger eller asylsøkere. Romfolket er i Norge fordi EØS-avtalen åpner for fri arbeidsinnvandring. Alle borgere i EØS-området har rett til å oppholde seg i Norge i tre måneder, så kan de oppholde seg her i ytterligere tre måneder dersom de får jobb. I denne perioden har de selv ansvar for livsopphold og bolig. Reglene er like for alle.   Hver eneste dag kommer EØS-borgere til Norge for å søke jobb, mange av dem fattige etter vår standard. Hver eneste dag drar trolig mange av dem tilbake til hjemlandet, noen med mindre penger enn da de kom etter å ha betalt for mat og bolig. Når Simonsen skriver at «romfolk sier de vil ha arbeid, men får ikke jobb», er ikke det noe unikt for dem. Vi har ikke noe eget system for å skaffe arbeid til EØS-borgere i Norge, hverken fattige eller rike.   Romfolket tigger. Det er lov foreløpig. De lager leirer på offentlig sted. Det er ikke lov. Også de som mener romfolkets tilstedeværelse i Norge først og fremst er et moralsk spørsmål må svare på følgende dilemma: Hvis vi lager fasiliteter for romfolket – toaletter, dusjer, overnattingssteder – vil det være å lage en offentlig finansiert infrastruktur for EØS-borgere som kommer til landet for å tigge. Løsningen vil i beste fall være midlertidig, for det vil trolig føre til at enda flere kommer i neste omgang. Situasjonen for noen vil bli bedre, men selve det grunnleggende problemet blir større. Ingen har meg bekjent foreslått at alle EØS-borgere skal få sosiale rettigheter som sosialhjelp, medisinsk behandling og bolig i Norge.

«Noen måneder som tigger i et rikt paradis er en rasjonell måte å løse akutte, økonomiske problemer på», skriver Hege Ulstein. Jeg er enig. Men det er ikke fornuftig fra norsk side å legge til rette for innvandring av tiggere. Jeg er ikke overbevist om at det er spesielt medmenneskelig heller.   PS: Undertegnede stemte mot et tiggerforbud på Høyres landsmøte i fjor og mener fortsatt det er et riktig standpunkt.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

ddt

21.05.13

Enig når det gjelder å gjøre debatten til et moralsk spørsmål.

De som setter seg på sin høye moralske hest og fordømmer sine meningsmotstandere har aldri noe konkret forslag til en helhetlig politikk på området. Dette gjelder på hele migrasjonsfeltet.

Slik unngår de å tilsmusse sin moralske fane med realpolitikk og de nødvendige reguleringer og sanksjoner det innebærer.

Det er alltid «de slemme» som må sette grensene. Selv unngår de å konkretisere sine standpunkter og kan derfor aldri hverken stilles til veggs eller til ansvar.

En vinn-vinn situasjon for den som er mer interessert i selvpromotering enn i faktiske politiske løsninger her nede på bakkeplan.

Har du en mening?