Abonner via RSS eller E-post

Dagens Næringsliv: AP setter rettsprinsipper på spill

Publisert den 22.05.2013 i Artikler, Blogg

Arbeiderpartiet vil innføre en ny lov som jurister mener kan stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Blant instansene som advarer er Justisdepartementet. Kanskje er det derfor høringsfristen var så kort?

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen i en bedrift kan saksøke en bedrift for ulovlig innleie også uten at den involverte arbeidstaker selv ønsker å være part i saken. Det reiser svært alvorlige prinsipielle problemstillinger som Arbeiderpartiet har behandlet skjødesløst. Et nesten samlet juridisk miljø advarer mot forslaget som forsøkes presset gjennom med kort høringsfrist og minst mulig støy. Men forslaget fortjener både grundig ettertanke og debatt.

Behovet for et så radikalt tiltak er ikke dokumentert. Det skyldes det enkle faktum at EUs vikarbyrådirektivet, og tiltakspakken som også ble vedtatt i den forbindelse, ikke har virket i mer enn tre måneder. Tre måneder. Ja, noen av tiltakene er ikke en gang trådt i kraft. Allikevel hevder Arbeiderpartiet at et nytt, svært radikalt tiltak er nødvendig for å sikre at ”reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag.” Uten at de dokumenterer påstanden. Det er desto mer oppsiktsvekkende fordi forslaget om kollektiv søksmålsrett bryter med flere helt grunnleggende rettsprinsipper. Fremst blant disse er at den enkelte selv har rett til å være part i egen sak. Dette har vakt svært sterke reaksjoner flere av de ledende juridiske miljøene i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet advarer mot loven, likeså advokatfirmaet Hjort som departementet leide inn for å vurdere forslaget. Advokatforeningen er soleklare:

«Lovforslaget strider (…) mot grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper om kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippet og alminnelige regler om søksmålsinteresse og rettskraft. Lovfesting av en slik søksmålsadgang for fagforeninger utfordrer etter Advokatforeningens syn kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak.» [min utheving]

Politisk inngripen og regulering er av og til nødvendig for å løse konkrete problemer, men det er tre punkter ethvert politisk forslag sjekkes opp mot før det gjennomføres:
For det første at problemet som skal adresseres er konkret, reelt og dokumentert.
For det andre at reguleringen er målrettet for å løse problemet.
For det tredje bør kravene på de to første punktene være høyere dess mer radikalt forslaget til inngripen er.

Forslaget om kollektiv søksmålsrett feiler på alle disse tre punktene.

Selv om norsk arbeidsliv i hovedsak er svært bra (ni av ti nordmenn trives på jobben) så finnes det lommer hvor useriøse aktører finner plass og opererer med lønns- og arbeidsvilkår vi ikke kan akseptere. Det er godt dokumentert. Derfor har Høyre også godtatt til dels svært inngripende tiltak for å bekjempe useriøse arbeidsgivere, og mener nye tiltak også må vurderes. Vi har godtatt allmenngjøring av tariffvilkårene på noen områder, etter grundig dokumentasjon, selv om det bryter med prinsippet om fri lønnsdannelse som har vært viktig for partene. For renholdsbransjen har vi stemt for både en registreringsordning for alle firmaer og obligatoriske ID-kort. Det var godt dokumentert at situasjonen i bransjen gjorde tiltak nødvendige.

De andre problemene med forslaget er mindre enn det mulige bruddet på EMK, men ett er verdt å nevne. Lovverket er viktig, men partene i arbeidslivet har helt siden Hovedavtalen ble innført skapt en samarbeidskultur til beste for norske arbeidsplasser og velferd. Det har gjort at konfliktnivået i norsk arbeidsliv er relativt lavt. På de aller fleste arbeidsplasser rundt om i landet finner man frem til gode og fleksible løsninger på de utfordringene som oppstår. På toppnivå reflekteres denne samarbeidskulturen i trepartssamarbeidet. En utvikling hvor flere og flere konflikter dras inn for rettsapparatet kan risikere å skade denne samarbeidskulturen, og åpne dørene hvor en «amerikanisering» av norsk arbeidsliv hvor dialog og felles løsninger erstattes av møter mellom partenes advokater – en utvikling også Advokatforeningen advarer mot.

For bare få år siden ble forslaget om kollektiv søksmålsrett sett på med stor skepsis i Arbeiderpartiet. Nå har AP snudd og fått dårlig tid. Bare fire måneder før et valg setter de viktige rettsprinsipper til side uten nærmere debatt.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 11.05.13

DN søksmål

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?