Abonner via RSS eller E-post

Ja, vi bør ha kjønnsnøytral verneplikt

Publisert den 16.04.2013 i Blogg

Det blir debatt på Høyres landsmøte om kjønnsnøytral verneplikt. Erna Solberg sier nei, men flere andre i partiet sier ja. Blant annet undertegnede.

Det er viktig å skille mellom verneplikten og førstegangstjenesten. En generell verneplikt, altså plikten til å verge landet, er vi avhengig av for å sikre samfunnet hvis det skulle bli krise. Hvordan vi så innretter førstegangstjenesten er et annet spørsmål, og her kan vi tillate oss litt mer pragmatikk. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skrev godt om dette i Minerva:

«Realiteten er imidlertid at verneplikten er under kraftig press fra en kombinasjon av sikkerhetspolitiske, kostnadsmessige og teknologidrevne utviklingstrekk som har underminert ordningens opprinnelige fordeler. I realiteten begrenses en nasjons militære potensial i dag av hvor store styrker det er økonomisk mulig å utruste og trene til moderne standard — ikke av hvor mange mennesker man kan skrive ut til tjeneste. Militærmakt er med andre ord gått fra å være personellintensivt til å bli kapitalintensivt, uten at implikasjonene av dette er forstått av politikere og samfunn for øvrig. Men samtidig vil verneplikten fortsatt være svært viktig for det fremtidige forsvar, dersom vi evner å modernisere den i tråd med vår tids krav. Vi er med andre ord på overtid for å få en vernepliktsdebatt som ikke bare er deklamasjon av forsvarspolitisk liturgi, men som tar utgangspunkt i ordningens reelle muligheter og begrensninger i vår tid.»

Førstegangstjenesten er ikke lenger normen, kun en svært liten andel av hvert årskull tas inn. Samtidig øker behovet for kompetent personale i forsvaret. Innretningen av førstegangstjenesten bør etter min mening avgjøres hovedsakelig på et enkelt spørsmål: Hvilken ordning er mest gunstig for å opprettholde det forsvaret vi trenger? Det er for øvrig en selvfølge at når en mindre og mindre andel av kullene faktisk avtjener førstegangstjeneste, må også kompensasjonen for dette pålagte pliktåret stå i stil.

Men dette er også grunnen til at kvinner og menn bør likebehandles. Ikke fordi det er en feministisk kampsak, men fordi forsvaret bør få større tilgang til å rekruttere fra den andre halvdelen av Norges befolkning. Som Ivar Kristiansen sier: «Den tiden hvor soldatkraft var muskelkraft, er for lengst forbi. Nå har vi et teknologitungt forsvar som må kunne rekruttere de aller beste ungdommene, uansett kjønn.»

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

Bønna

16.04.13

Men da er det vel naturlig at alle krav til alle som skal tjenestegjøre er like, som f.eks. de fysiske kravene? Dersom det er kun de beste som skal brukes, så er det jo helt naturlig. Hvis ikke så sier en jo indirekte at kjønn teller mer enn de naturlige forutsetningene for å gjøre soldatjobben. Spesielt dersom en ser for seg at alle skal kunne utføre alle jobbe, også i kamp for fotsoldater. Der er det ofte tunge ting som må forflyttes med muskelkraft på kort tid under ild. Skal en da svekke overlevelsesmulighetene til «halve» laget fordi en del av mannskapet ikke trenger å ha samme krav til fysisk form?

Anti-Thorbjørn

01.05.13

Vi som avtjente for noen år tilbake, hadde absolutt ingenting igjen for det. Nå skal belønningen stadig bli større.

Høyre støtter dette, og får ikke min støtte

Røe Isaksens arroganse er alene nok til å ikke stemme Høyre i grunn

Militsia

27.05.13

Hva med å gjøre litt research før du konkludere:

http://www.amazon.com/Women-Military-Flirting-Brian-Mitchell/dp/0895263769

Har du en mening?