Abonner via RSS eller E-post

Feminist? Ja!…kanskje det?

Publisert den 08.03.2013 i Blogg

Jeg er en 34 år gammel mann i verdens mest likestilte land. Jeg er gift med en moderne kvinne som jobber i butikk og tenker selv. Jeg er for like rettigheter for menn og kvinner, men har tradisjonelt aldri tenkt på meg selv som feminist. Jeg tror det er i ferd med å endre seg.

Det skyldes delvis at feminismebegrepet (heldigvis!) er i ferd med å utvides. På samme måte som man kan være opptatt av menneskerettigheter både til høyre og venstre, kan man være feminist både til høyre og venstre. Men det skyldes også at jeg ikke tror på myten om at feminister må være sure, tverre eller, for den saks skyld, venstrevridde (ingen sammenheng for øvrig). Eller kvinner. Hjemme hos mine foreldre, begge lærere, ble husarbeidet delt likt. Pappa laget maten og, om noe, var han kanskje enda flittigere med husvasken enn mamma. For meg fremstod det som naturlig, men med årene har jeg forstått at jeg også synes det er slik det bør være.

Det er ikke vanskelig å finne områder hvor jeg er uenig med mange feminister, særlig hva gjelder virkemidler. Som konservativ er jeg ofte skeptisk til politisk regulering, også når de bygger på gode intensjoner. Jeg er ingen tilhenger av radikal kvotering, jeg mener familiene må ha rett til å velge «reaksjonært» og jeg mener ikke at forskjeller mellom kjønnene er et et problem i seg selv (i den grad noen mener det). Men jeg mener det finnes systematiske forskjeller mellom kjønnene som er et problem.

Jeg mener det er et problem at kvinnelige politikere fortsatt synes å bli vurdert annerledes enn mannlige politikere — og da i forlengelsen: Kvinner blir vurdert annerledes enn menn fordi de er kvinner.

Jeg er for fri fordeling av foreldrepermisjonen, men jeg mener det er problem hvis en arbeidsplass mener en mann «jo kan la være å være hjemme» bare fordi han er mann.

Spiseforstyrrelser er en av de vanligste dødsårsakene blant unge.  At noen kaster klærne i en avis er ikke noe problem i seg selv, men jeg klarer ikke å fri meg helt fra tanken om at unge jenter fortjener et bredt spekter av forbilder, også de som har en forskerfrakk på, for eksempel.  (Jeg har også skrevet om dette ifm. NRKs program Trekant).

I flere land foregår det i praksis en krig mot kvinner fordi flere jentebarn aldri får sjansen til å bli født. Fordi de er jenter. Og selv i verdens mest likestilte land mener over 30 prosent av menn at kvinner har litt av skylden for en voldtekt dersom de flørtet på forhånd.

Og, om ikke alt dette var nok, er Malala en selvstendig grunn til å kalle seg feminist.

Er jeg feminist? Mange vil nok si nei. Jeg har for mange meninger som mange, særlig på venstresiden, ikke vil mene at passer inn. Men hvis det å være feminist ikke bare er å være tilhenger av like rettigheter, men å se at det finnes systematiske forskjeller og systematiske problemer som har sitt opphav i kjønn, ja, da kommer jeg i hvert fall ganske nær.  Jeg er feminist jeg, hvis dere vil ha meg.

 

 

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Nils Svendsen

11.03.13

Det er ikke bare i utlandet det føres krig mot kvinner. Denne praksisen er grundig importert til Norge. Norske jenter risikerer nå uhyrligheter tidligere ekte feminister ikke engang kunne forestille seg som ulovlige barneekteskap, tvangsekteskap, familiesanksjonerte voldtekter, gjennoppdragelse i foreldrenes hjemland, kjønnslemlestelse, slaveri og tilsløring av kvinner og jenter som seksuelle objekter fra 7-års alderen, vold, drap og tvang.

Med paroler som Boikott Israel, La asylbarna bli i Norge, Ingen mennesker er ulovlig, Nei til EU, forbud mot stripping, osv blir kvinnedagen parodisk. Tilsvarende med en likestillingsminister, et likestillingombud og en lov som skal presse aksept for kulturell og religiøs kjønnsdiskriminering inn på arbeidsplasser, politi og domstol. Likestillingskampen har i møtet med multikulturalismen helt mistet sin mening…

EMInisme», altså fokus på ett kjønn som vektlegges, ikke «Likestilling» eller «Likeverd».

FEMINISMEN:

Feminismen er en bevegelse som har overlevd seg selv.

Feminisme er troen på at begge kjønn kan bli likestilt, hvis man kun fokuserer på et av dem.

Kvinner vil som vanlig ha alle fordeler, men alle de ubehag det er ved likestilling, nei det ønsker dem ikke.

Det er ordlyden i feminisme (og til dels praksisen) som er problemet. Det er «FEMInisme», altså fokus på ett kjønn som vektlegges, ikke «Likestilling» eller «Likeverd».

Feminisme, slik den er i dag, representerer en skjevhet, ulikhet og en kjønnsdiskriminerende praksis. Feminismen må bort.

«Likestilling, også for menn» av journalist Trude Helén Hole anbefalles, hvis man er opptatt av ekte likestilling: http://artofliving.side2blogg.no/?p=277

Har du en mening?