Abonner via RSS eller E-post

Risikogenerasjonen

Publisert den 12.02.2013 i Blogg

Tillater meg å viderebringe en observasjon jeg fikk på e-post fra en Herr Vidar Lunde:

Folk over 30 skulle vært døde!   I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke overlevd.

Våre babysenger var malt med blybasert maling. Vi hadde ingen barnesikring på verken medisinflasker, dører eller skap. Og når vi syklet, hadde ingen av oss, på seg hjelm.   Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag, var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru!   Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektig, fordi vi alltid var ute og lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-kjerrer av skrap og ingenting. Raste av gårde nedover bakken, bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet. Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent.

Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig!!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo, X-Box, eller TV-spill. Ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!   Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes – unntatt oss. Husker du uhell? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.   Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler, var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid. Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen.   Noen elever var ikke så lure som andre, så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!! Men de fleste kom seg frem i samfunnet.   Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, mange av de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, begikk tabber, fikk suksess og ansvar og vi lærte å forholde oss til det alt sammen.   Mange av oss er helt enige om at lovgivere og myndigheter i stadig større grad, regulerer våre liv.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

oth

18.02.13

Kommentar til «Risikogenerasjonen» og Vidar Lunde.
Jeg er en 1938 modell, så her kjente jeg meg igjen gitt! Og la meg legge til at karrieren i arbeidslivet mitt startet i 1953, og jeg har da ikke regnet med jobber som luking, høying, potetopptaking m.v. hos bøndene i ferietiden før dette, ei heller viserguttjobben hos kolonialkjøpmannen etter skoletid. Og så kommer fritidsaktivitene Vidar Lunde forteller om, som jeg også deltok i og overlevde.
Med dette som utgangspunkt, syntes faktisk svært mange av de reguleringer byråkrater og myndigheter trer nedover hodene på oss å være direkte kommiske, så sånn sett kan det være positivt – å ha det morsomt er bra. I denne kategorien kommer også dagens moderne holdning og uttrykksform til det å arbeide – «et brutaliserende arbeidsliv» – som er blitt tidens store slogan på venstresiden. Ja,det er sikkert, holdningene endrer seg meg generasjonene. Jeg kan aldri huske å ha lid noen nød i arbeidslivet mens jeg jobbet, og jeg har vanskelig for å forstå at det er verre i arbeidslivet i dag en den gang – det er foresten ikke så mange åra siden jeg sluttet (vist jeg har sluttet da.
Vel, vel, når man ser hvordan det offentlig byråkratiet eser ut, og de styrende organer mister makta til fagforeningene, blir det nok mye verre før det blir bedre. Noe skal jo alle disse folka i byråkratiet ha å gjøre, og fagforeningene er viktig for å ivareta deres interesser. Høyt medlemstall styrker dessuten egen økonomi og gir innflytelse og makt. Et godt gammelt ordtak fornekter seg ikke her heller » Jo flere kokker jo mere søl».
Vi får håpe på en trendendring etter valget.

Har du en mening?