Abonner via RSS eller E-post

God dag, mann. Nyliberalisme

Publisert den 26.11.2012 i Blogg

I lørdagens bokmagasinet i Klassekampen (ikke på nett), er det en anmeldelse av Asle Tojes ny bok Rødt, hvitt, blått. Om demokratiet i Europa. Anmelderen er, i likhet med de fleste andre, nokså positiv og finner mye spennende i boken. Men, igjen i likhet med mange andre, kritiserer hun abstraksjonsnivået. Hun mener altså at Toje bruker begreper, ord og vendinger som han ikke forklarer — og det pleier ikke å være comme il faut i akademiske kretser.

Jeg har ennå ikke lest Tojes bok. Etter hva jeg forstår er det skrevet som et eller flere essays, ikke som en vitenskapelig avhandling. Men like interessant er det å se hvilke ord som trekkes frem og som Toje beskyldes for å ikke definere: Frihet, nasjonen, fellesskapet, nasjonalstaten osv.

Som selverklært konservativ er dette begreper jeg umiddelbart kjenner igjen. Jeg vet litt om deres idehistorie og litt om hvordan forskjellige tenkere har brukt begrepene tidligere. Men kanskje enda viktigere: Ordene gir umiddelbar mening for meg.

Det er selvfølgelig ingen unnskyldning for å ikke være presis, men jeg lurer på om det kan være en illustrasjon av at de fleste som anmelder boken har et ståsted til venstre, dette er rett og slett ord og begreper de ikke er vant med å forholde seg til. Ikke fordi de drives av vond vilje, men fordi de stort sett har møtt andre typer begreper i den politiske litteraturen. Det kan være begreper som nyliberalisme, økende forskjeller, klasser, menneskerettigheter og så videre. Disse begrepene er også umiddelbart forståelige for mange, men kan også problematiseres og brukes ofte uten nærmere forklaring eller definisjon.

Kan det rett og slett være at høyre- og venstresiden har problemer med å forstå hverandres språkbruk og begreper? God dag, mann. Nyliberalisme. God dag, mann. Tradisjonen.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

26.11.12

Mange ord gir «umiddelbar mening» for veldig mange. Problemet er kanskje, som du er inne på, at den meningen vi umiddelbart tillegger ord kan være forskjellig oss mennesker i mellom. Når man først tenker over det, er svært mange ord relativt «innholdsløse» før man definerer dem eller tillegger dem innhold – både frihet og menneskerettigheter.

Jeg har heller ikke lest boka, men synes innlegget er minst like relevant apropos den politiske debatten. Ofte diskuteres det nettopp med innholdsløse og abstrakte begreper (som frihet og menneskerettigheter) under forutsetning av at alle legger det samme i ordene – noe vi jo sjeldent gjør. Kanskje blir debatten mer konstruktiv om man slutter å bruke disse koblingsordene, og istedet snakker om det konkrete man refererer til – ønsker man «mer frihet» er det kanskje mer forklarende å si at man for eksempel ønsker «færre detaljregler om selvangivelsen» eller «ingen vikepliktregel i trafikken».

Forøvrig tror jeg konklusjonen, om at høyre- og venstresiden har problemer med å forstå hverandres språkbruk og begreper, i noen tilfeller også kan gjelde innad i fløyene også.

Takk for et godt innlegg!

Har du en mening?