Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Når grenser flyttes

Publisert den 18.05.2012 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver 3. uke på baksiden av Morgenbladet hvor du også kan lese spalten.

Teknologien vil fortsette å presse etikkens grenser. Det kan virke som om vi er dømt til å følge med på ferden.

De stive smilene til landets avisredaktører kan lett forlede, men sannheten finnes i øynene deres. Det er nemlig lett å smile med munnen, men vanskeligere å smile med øynene. Særlig om man ikke mener det. Jeg møtte en gang en politiker som hevdet han klarte å smile med øynene på kommando. Vedkommendes politiske karriere ble avsluttet nokså brått etter det vi kan kalle en litt uheldig omgang med filmkameraer.

De stive smilene i avisredaksjonene kan ikke skjule frykten i øynene deres, og den frykten skyldes teknologiens ubønnhørlige fremmarsj. For noen år siden, da de fortsatt var beruset av skyhøye opplagstall, skal VGs ledelse etter sigende ha trodd at avisen kunne melke det godt voksne markedet i mange år fremover. 55-åringer som hadde plukket opp avisen på vei hjem fra jobben i 35 år, ville ikke plutselig slutte med det. Men så begynte de søren meg med nettopp det, de sluttet å plukke med seg avisen. Flere og flere for hvert eneste år. Det kan virke som en jernlov: Hvis den teknologiske utviklingen kan endre et handlingsmønster, vil den også gjøre det.

Det debatteres voldsomt hva som vil skje med våre gode, gamle papiraviser i årene fremover, men den teknologiske utviklingen presser også andre, kanskje viktigere grenser. Et illustrerende eksempel kom da Vårt Land kunne melde om at ti aborterte fostre levde i over en time etter et inngrep i 2011. Noen av fostrene var like store som nyfødte barn som sykehuset forsøker å redde. Abortene var trolig ulovlige, men like fullt ser vi to grenser som nærmer seg hverandre: Den ene er grensen for når vi tillater senaborter, den andre er grensen for når helsevesenet vil og kan forsøke å redde et for tidlig født barn. I land med mer liberale abortgrenser enn Norge, for eksempel USA, har grensene krysset hverandre for lengst.

Det etiske dilemmaet blir skrikende. I det ene tilfellet har vi som samfunn sagt at det å fjerne spiren til et liv er akseptabelt (dog innenfor svært strenge grenser så sent i svangerskapet). I det andre tilfellet gjør vi alt i vår makt for å redde et liv.

Et annet eksempel: Vi kan stadig tidligere oppdage problemer med barn i mors mage gjennom ultralyd, og sterke politiske krefter ønsker å gjøre tidlig ultralyd tilgjengelig for absolutt alle. Allerede i dag har rundt 60 prosent av kvinnene som får ultralyd i offentlig regi, også foretatt en slik undersøkelse for egen regning. Kombinasjonen av tidlig ultralyd og dagens grense for selvbestemt abort åpner for det noen kaller sorteringssamfunnet. Fostre velges bort utelukkende på grunn av sine egenskaper eller «defekter». I land som Danmark, hvor praksisen er svært liberal, har det ført til en kraftig nedgang i barn som fødes med Downs syndrom.

Men når teknologien først er kommet, er det all grunn til å tro at grensene på sikt vil presses enda lenger. I en riktignok omdiskutert rapport basert på nokså få tilfeller ble det vist at indiske foreldre med flere enn to barn oftere valgte abort dersom fosteret var jente. Kjønnsselektiv abort er svært vanlig i store deler av verden, og det brer om seg. Guttebarn er mer sårbare for barnesykdommer enn jentebarn, og derfor fødes det rundt 105 gutter per 100 jenter. Men i Kina er ratioen 120 til 100, i India er den 109 til 100. Det skyldes selvfølgelig delvis kulturelle syn på kvinner, men større informasjon om fosterets egenskaper kan også gjøre at selve valgmuligheten i seg selv blir mer fristende for flere.

Det er ofte de små stegene som omformer vår hverdag. Gradvis synker salget av cd-plater, helt til den dagen heldigital musikk blir en selvfølge. Man slutter å skrive brev. Leserne slutter gradvis å kjøpe papiravisen, dagliglivets rutiner endrer seg og koblingen mellom kvalitet og papir blir borte. Vi følger med på ferden, ofte uten å tenke nærmere over det. Det er verre når vi tråkker inn i etiske minefelt.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

21.05.12

På kort sikt overvurderer vi teknologiens utvikling, på lang sikt undervurderer vi dens effekt.

Har du en mening?