Abonner via RSS eller E-post

Liv og ikke-liv

Publisert den 10.05.2012 i Blogg

Noen synes abortdiskusjonen er enkel. Enten fordi livet starter ved unnfangelsen eller fordi abort er uproblematisk. Jeg husker en uttalelse fra Rød Ungdom for noen år siden som sa at kvinner ikke burde føle større skyld for en abort enn når de klipper håret. At kvinner ikke skal føle skyld er et nobelt mål, å sammenligne en abort med å klippe håret er grusomt. For uansett hvordan man vrir og vender på det, dreier abort seg om et liv som blir borte. Det kan være et potensielt menneske, et halvferdig menneske, noe som kan bli et menneske — men det er uansett spiren til et menneske. En abort avbryter det som kunne blitt et rikt og lykkelig liv.

Det etiske minefeltet blir enda tydeligere i saker som den NRK omtalte i dag, og som Vårt Land meldte om tidligere denne uken. To grenser nærmer seg hverandre og i noen tilfeller krysses de: Den ene er grensen for senabort, den andre er grensen for når legene vil forsøke å redde et for tidlig født foster. Når grensene krysses blir problemene skrikende. I det ene tilfellet sier vi som samfunn at en abort er greit, i det andre tilfellet gjør vi alt i vår makt for å redde et liv.

Jeg mener det ikke finnes noe realitisk alternativ til selvbestemt abort i en periode. Erfaringene med et totalforbud er mørke og trolig vil ikke aborttallene gå ned heller. Men vi trenger en helt grunnleggende debatt om det skjæringspunktet som oppstår når samfunnets syn på liv møter samfunnets syn på når noe ikke er et liv. Det er uendelig vanskelig, men helt nødvendig. Livsnødvendig.

Del på Facebook | Del på Twitter

8 Kommentarer

[…] Denne bloggen er også publisert på konservativ.no […]

Leif Auke

10.05.12

tror man trenger å friske opp forståelsen av hva å ta et liv er, og hvorfor det er ulovlig.

Illustreres lettest ved momentant drap. Momentant drap påvirker ikke den som drepes på annen måte enn at vedkommende frates fremtiden, (og det er derfor det er ulovlig).

Jørn Andre Jørgensen

10.05.12

Jeg er enig i at abort er et liv som blir borte, men noen ganger kanskje et barmhjertighetsdrap? Vi har noen grenser i Norge for når man velger selv og når man kan få «godkjenning». Men disse grensene er vel egentlig satt utfra mer politiske enn medisinske hensyn.

Spesielt for senaborter blir dette en merkelig debatt når grensen for å redde et barn går stadig nedover. Det skaper en absurd virkelighet når et team av leger kjemper for å redde et for tidlig født barn i en etasje, mens et fullt ut levedyktig og like gammelt barn aborteres i en annen etasje. Alt på samme sykehus. Men hva er rett? Og hva er feil?

Noen ganger kan et barn ha så store skader at det eneste menneskelige er å ta bort livet. Fra naturens side gjør kroppen dette stadig vekk når noe er alvorlig galt, enten man kaller det abort eller dødfødsel. Jeg synes medisinen i en del tilfeller går altfor langt i å forsøke å redde barn i denne gruppen i stedet for å hjelpe foreldrene gjennom en sorgprosess. I en god del tilfeller må nok legene også styre foreldrene mot en riktig beslutning på barnets vegne. Foreldrene er ofte ikke i stand til å tenke klart i en slik situasjon.

På den annen side tillater man tydeligvis for mange aborter av friske barn. Kjernen i problemet er vel at vi ikke setter barnets interesser i fokus. Vi lar de voksne rundt avgjøre barnets skjebne utfra de voksnes behov. Enten det er å kjempe et meget sykt barn, med store smerter til et kort liv. Eller det er å fjerne livet fra et friskt barn av hensyn til de voksnes livssituasjon. Det ligger vel nå tydelig i dagen at jeg mener man skal la en del barn få lov til å dø hvis de er tilstrekkelig syke, men jeg klarer ikke se hvordan man kan forsvare en senabort av et friskt barn. Et foster på 18 -22 uker er et liv, men man skal ikke tvinge alle til å leve et liv når kostnaden for dette barnet blir for stort.

Nils Svendsen

10.05.12

Må det være en motsetning med en ønsket provosert abort for et par på et gitt tidspunkt, mens det samme tidspunktet er en uønsket fortidlig fødsel med behov for hjelp for et annet par? Hvorfor kan ikke grensen være individuell?

10.05.12

Leif Auke: Grunnen til at «momentant drap» er forbudt er ikke alene fordi det fratar noen fremtiden. Om drap uten lidelse var lov ville enhver kunne frykte å bli drept av noen som var villig til å ta liv, bare det var risikofritt. Det ville påført oss enorme lidelser.

Historisk har spedbarnsdødelighet ikke vært prioritert, selv om man med relativt enkle midler kunne ha forhindret at den var så høy. Man kunne jo skaffe seg et nytt barn. At disse ble fratatt en fremtid tenkte man mindre på. Dette med å frata liv en fremtid er altså en moralsk sak av nyere opprinnelse enn beskyttelse av levende mot relle, dødelige trusler, mens de lever.

Abortdebatten handler om når en ufødt liv skal innvilges rettsikkerhet. Skal det være betinget av om sykehuset har skrevet «abort» eller «tidlig fødsel» på agendaen, eller skal det være noen objektive grenser?

En eggcelle og en milliard spermier i en livmor har en mulig fremtid som liv, allerede før befruktingen, så også en fruktbar kvinne og mann i samme seng. Ikke mulig å tenke slik om ubevisst liv, fra ikke-menneskelig liv, til et organ og til et menneskelig embryo.

Vi må altså konsekvent bestemme oss for når rettsikkerheten skal inntre på objektivt grunnlag. Vi mennesker må gjøre det, vår sivilisasjon. Det er ikke noe i naturen, eller en guddom, som kan hjelpe oss der.

Derfor har artikkelforfatteren rett. Det er vanskelig, og vi er i ferd med å bli totalt inkonsekvente når abortloven tolkes slik det har vært omtalt i media.

Min konklusjon er at tidsfristene i abortloven å senkes betydelig, og det straks. Påvisning av graviditet går raskt og man må bestemme seg raskt, så lenge det er lov. Incest og voldtekt på anses fullstendig irrelevant straks en grense er nådd. Man skal ikke drepe selv om befruktningen har skjedd på ulovlig vis.

Fordi ellers vil et foster som kunne levd opp måtte leve i mors liv under en trusel enda lenger.

Frank

11.05.12

Jeg synes det blir feil å blande inn abort av skadede/syke fostre når denne saken dreier seg om friske fostre som blir abortert lenge etter den normale grensen på 12 uker. Her er det vel helt andre hensyn enn fosterets ve og vel som vurderes viktigere enn et friskt fosters rett til ikke å aborteres i 22 uke.

Og det er der det skriker for meg. Det finnes ikke noen andre hensyn enn fosterets som kan være viktigere på et så sent tidspunkt, med mindre det er snakk om at moren dør eller blir alvorlig skadet av selve graviditeten. Uansett om det er voldtekt som er årsaken til graviditeten, eller om mor overhodet ikke vil være i stand til å ta seg av barnet, så kan ikke det spille noen rolle for abortspørsmålet så sent i svangerskapet. Mulighetene for å adoptere vekk et barn er så gode som de kan få blitt her til lands.

Har man gått over grensen for abort, og det ikke er medisinske hensyn inne i bildet, så bør det toget ha gått. Uansett. Hvorvidt denne grensen er riktig slik den er eller ei skal jeg ikke uttale meg sikkert om, men jeg kan ikke forestille meg at jeg ville være enig i en senere grense.

Vi leser om en skråsikker overlege eller sjef for en eller annen medisinsk kommisjon som uttaler med total overbevisning at det er «helt utenkelig» at et foster på 22/23 uker kan føle smerte. For det første så er det stor uenighet om dette, og fagpersoner med like mye kompetanse som vedkommende mener det motsatte. Med mindre man på forhånd har bestemt seg for hva man vil mene så kan man ikke ta én fagpersons uttalelser for sannhet så lenge det er faglig uenighet. For det andre – skal det å føle smerte eller ikke være en avgjørende faktor for hvorvidt man skal ta et levedyktig foster og legge det for seg selv for å dø? Jeg synes det minner om en forenklet, nærmest primitiv måte å definere verdi på.

Det er mye merkelig i denne debatten, og mange (synes jeg) grusomme handlinger og holdninger som blir forsøkt både bortforklart og avvist uten at man har mer enn vaklende vitenskapelig grunnlag for det. Det er veldig praktisk å være sikker på at et foster ikke er å regne for et liv i forbindelse med abort, men selv om det er praktisk og politisk korrekt så betyr ikke det at det er riktig. Men spørsmålet er vanskelig, det er jeg enig i.

Leif Auke

13.05.12

Knut Sparhell: du har helt rett. Det er en vektig grunn for at mommentant drap ikke er lovlig, nemlig den lidelsen det medfører å leve med frykten for at det kan skje. Men det er fortsatt slik, objektivt sett, at individet blir fratatt fremtiden når det skjer, helt uavhengig av om individet var bevisst eller ubevist på det tidspunket det skjedde.

Leif Auke

13.05.12

biologisk er det ganske enkelt å sette et skille på hvor en livsprosess begynner og hvor den slutter.

Har du en mening?