Abonner via RSS eller E-post

Det brutaliserende og kortsiktige næringslivet

Publisert den 11.05.2012 i Blogg

Jeg måtte nesten gni meg i øynene da jeg leste et svarinnlegg fra NTL Nav i Dagbladet i dag. Maken til venstreretorikk, svartmaling av næringslivet og bombastiske påstander uten dekning er det lenge siden jeg har sett. Det virker som om NTL Nav driver politisk kampanje fra langt, langt ute på venstresiden. La meg gi noen eksempler fra innlegget med kommentarer. Uthevingene er mine:  

«NTL NAV mener det er en klar sammenheng mellom arbeidsgiveres kortsiktige profittbehov og slitasjen på arbeidsstokken. Mindre arbeidspress, tryggere arbeidsforhold og bedre tilrettelegging ville ført til at flere kunne blitt i jobben fram til normal pensjonsalder. Derfor må et brutalisert arbeidsliv som ikke tar vare på sine ansatte ta ansvar for at mange mennesker faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.»

Én ting er nå språkbruken — «arbeidsgivernes kortsiktige profittbehov» høres ut som det er hentet fra et studiehefte fra 70-tallet. Men like viktig er at påstanden om et brutalisert arbeidsliv er svært dårlig dokumentert. Snarere tyder det meste på at norsk arbeidsliv blir bedre og bedre. Vi jobber mindre, har mer ferie, trives på jobben, har godt forhold til sjefen og det blir færre ulykker. Nivået på HMS er kraftig forbedret. Regjeringens arbeidslivsmelding sier dette i klartekst:

«Meldinga legg fram omfattande dokumentasjon om arbeidsforholda og arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv. Tilstandsbeskrivinga i del II i medlinga viser at dei aller fleste arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold i Noreg. Ni av ti yrkesaktive seier at dei er tilfredse med jobben. Dei fleste har fast arbeidskontrakt og kjenner seg trygge for jobben. Arbeidstakarane rapporterer at arbeidstida er godt tilpassa familielivet og sosiale plikter, og dei fleste opplever at dei i høg grad kan påverke sin eigen arbeidskvardag. Noreg er blant dei landa der flest sysselsette seier at dei har høve til betalt fagleg utvikling. Ein mindre del av arbeidstakarane er utsette for negative arbeidsmiljøbelastningar i dag enn for 20 år sidan.»

NTL kan også se på YS arbeidslivsbarometer som viser det samme. Eller de kan sjekke tallene i denne utmerkede Civita-rapporten om temaet. Det er altså slett ikke hold i påstanden om at norsk arbeidsliv generelt er blitt verre, enn si «brutalisert», de siste tiårene. Hvorfor fortsetter da NTL å komme med påstanden?

Noe av nøkkelen kan nok ligge i hvem som da har skylden, og det går klart frem flere steder i innlegget. Mest tydelig her:

«John G. Bernander mener NTL NAV viser liten forståelse for hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Noe rett har han i dette. Vi har ingen forståelse for at næringslivets eneste mål er kortsiktig maksimalisering av kapitaleiernes profitt.»

Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne. Næringslivets eneste mål er kortsiktig maksimalisering av kapitaleiernes profitt!? Jeg forventer slike utsagn fra de mest radikale i SV eller fra kommunistene i Rødt, men kan virkelig en presumtivt seriøs fagforening holde seg med slik retorikk, enn si en slik virkelighetsforståelse? Det blir ikke bedre av at et problemområde etter NAV-reformen har vært kontakten mellom Nav og næringslivet. Men i følge NTL er det næringslivets kortsiktige jakt på profitt som gjør folk syke…ikke rart samarbeidsklimaet ikke blir det beste.

Det nærmer seg parodien når det senere står at: «Vi i NAV må spille på lag med den enkelte og arbeidsgiverne må være med på laget.» Ja vel, så de brutaliserende, profittmaksimerende og kortsiktige arbeidsgiverne må være med på laget? Det er fristende å spørre hvorfor de skulle ønske det når NTL åpenbart mener de bare ødelegger og brutaliserer norsk arbeidsliv.

NTL skriver også: «Vi aksepterer ikke den retorikken høyresiden i politikken bruker, som individualiserer ansvaret for at mennesker faller utenfor arbeidslivet.» Snarere tvert i mot. I både foredrag og innlegg understreker jeg hvordan veksten i utenforskapet drives av tunge samfunnstrender: En skole som svikter, endringer i næringsstruktur,  at det lønner seg for lite å jobbe, mangelen på krav og aktivitet i systemet osv. osv. Det finnes også folk som har vondt i viljen, men det er ingen hovedforklaring. Men løsningen er individuell. Og da må vi også stille klare krav.

I mitt forrige svarinnlegg til NTL stusset jeg over retorikken, men forsøkte å bruke mesteparten av tiden til å snakke om Høyres politikk. Jeg trodde kanskje den venstrevridde tonen var en glipp. Nå forstår jeg at noen i NTL driver politikk, og ståstedet synes å være langt til venstre.

NTL spør hva Høyre vil gjøre for et inkluderende arbeidsliv. La meg nevne noen punkter:

 - Vi vil sikre at det lønner seg å arbeide og gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.
 - Vi vil styrke Navs kontakt med arbeidslivet.
 - Vi har gjennom flere budsjetter satset kraftig på mer støtte til arbeidstrening i arbeidslivet, blant annet lønnstilskudd.
 - Vi har gjentatte ganger foreslått en stor satsing på lese- og skriveopplæring for Nav-brukere fordi mange rett og slett mangler basisferdigheter.

…for å nevne noe. Men en forutsetning for det er faktisk at Nav har god kontakt med arbeidsgiverne. Da er det et mildt sagt dårlig utgangspunkt å karikere dem som kortsiktige utbyttere som ikke tenker på annet enn profitt.

Del på Facebook | Del på Twitter

13 Kommentarer

Jon Haugan

11.05.12

Det var vel lege Jørgen Skavlan som sa at «aldri har et folk, noe sted i verden noen gang i historien hatt et mindre brutalt arbeidsliv enn vi har i Norge i dag».

[...] Denne bloggen er også publisert på konservativ.no [...]

Jeg skulle like å høre NAV-ledelsens syn på dette. Er de holdningene NTL i NAV gir uttrykk for representative for de ansatte i NAV? I så fall er det jo ikke til å undres over at uføretallene setter nye rekorder hver måned – det må jo være mye bedre å gi folk trygd enn å sende dem ut i et profittjagende, brutaliserende arbeidsliv.

NAV-direktør Lystad, hvor er du?

Mvh
Baard Meidell Johannesen, NHO

Ole T. Hoelseth

11.05.12

Vi har minst ti prosent arbeidsldighet i Norge. I perioden 1995 til 2010 har antallet som lever av NAV i yrkesaktiv alder gått opp med 7,5 prosent til nesten 20 prosent. Vi har ikke blitt mer syke på de årene, ergo er de arbeidsledige, men med andre navn (AAP, uføre og sosialhjelp). Som attføringskonsulent i 5,5 år, frem til i fjor så jeg igjen og igjen at folk fadet ut av arbeidsmarkedet fordi den type jobber de kunne tatt har forsvunnet. Lavtlønnsyrker eksisterer knapt lenger. Jeg så ytterst få jeg mistenkte å være snyltere, selv om de fantes. Høyre har en solid del av ansvaret for utviklingen siden det ikke bare er Ap som har styrt siden 1995, blant annet økte bedriftsbeskatningen voldsomt under Bondevik II. Det viktige er at skatter, avgifter og offentlige inngrep reduseres radikalt, slik at vi kan få folk i jobb, og opprette arbeidsplasser i lavtlønnssektoren som i dag er utradert.

PeeWee

11.05.12

Det er da mulig at noen områder i arbeidslivet blir mer brutale selv om arbeidslivet som helhet blir mindre brutalt. Jeg har ihvertfall inntrykket av at arbeidet for grupper som renholdere, stuepiker og andre kan være relativt brutalt, selv om yrkeslivet som helhet ikke er det. Ellers er det vel åpenbart at NHO fører en kampanje mot trygdede gjennom DN og Civita for tiden.

Hvorfor er egentlig det å ha folk i veldig lave lønninger bedre enn å ha dem på trygd? Det er sjelden man egentlig ser noen begrunnelse for det…

Einride Berg

11.05.12

Dette er sjokkerende, ikke minst for oss som i årrekker har vært tillits- og folkevalgte for Arbeiderpartiet, som har arbeidet for reformer i arbeidslivet. Det har blitt kortere arbeidsdag, pensjonsalderen er kuttet, ferietiden har blitt økt og det samme har permisjonsordningene (med lønn). Fagbevegelsens svar er at vi har fått et brutalisert arbeidsliv. – Takk for den!!

11.05.12

PeeWee: Ingen har moralsk rett til å leve på andres arbeid hvis de er i stand til å forsørge seg selv.

Hilde

11.05.12

NAV ansatte i likhet med samfunnet forøvrig er indoktrinert i at alle selvfølgelig helst vil være i arbeid. All erfaring tilsier at slik er det ikke, stadig flere står utenfor arbeidslivet. Da må man finne forklaringer som gjør det mulig å opprettholde eget verdensbilde. Forklaringen blir dermed at arbeidslivet brutaliseres. Som vanlig skal ikke enkeltmenneske stilles til ansvar.
Det er arbeidsgiverne som er problemet.
Vi ser det også stadig i politiske debatter at når temaet blir det høye sykefraværet så vil øyeblikkelig noen politikere fokusere på hva arbeidsgivere gjør eller ikke gjør for å tilrettelegge for arbeidstakere med påståtte begrensninger.

Jeg vil ikke utelukke at det kan være tendenser til et noe tøffere arbeidsmarked innenfor noen yrker, men i hovedsak er arbeidstakere vel i varetatt og har rettigheter som kan strekkes inn i det absurde.

Innenfor offentlig sektor synes jeg at jeg ser tendenser til en form for brutalisering i form av at man hele tiden skal effektivisere. Dette gjør at en del opplever å jobbe på en slik måte at det kommer i konflikt med den faglige standarden den enkelte ansatte har. Vi har fått et klima som fremelsker medarbeidere som enten er dumme eller kyniske eller begge deler. Alt som blir målt blir prioritert. Måloppnåelse er karrieredrivende, mens alt som ikke måles nedprioriteres. Målene fravikes mens virkemidlene blir vektlagt uavhengig av resultat.

PeeWee

11.05.12

@Ole T. Hoelseth
For det første, moral er i bunn og grunn lite interessant, da moral er lite annet enn forsøk fra bestemte grupper på å få sin egne særinteresser til å fremstå som fellesinteresser.

Jeg mener at sikkerhetsnettet ikke bare skal kompensere de som ikke er istand til å arbeide, men også de som ikke er istand til å få noen til å ansette seg selv om de hadde vært friske nok til å ta en jobb. Dette gjelder også de som er ledige grunnet høye minstelønninger og annet.

Saken er jo den at om man skal prise alle inn på arbeidsmarkedet, må man få «amerikanske» eller enda værre Singapore tilstander i arbeidsmarkedet for de ufaglærte. Dette medfører masse unødvendig fattigdom samt også mye unødvendig lidelse for de som faller utenfor arbeidsmarkedet selv om de ikke er syke nok for uføretrygd.

Det skal jo også nevnes at en viktig grunn til at mange faller utenfor arbeidslivet er politikk som Frp og Høyre selv har stått i bresjen for, slik som økt arbeidsinnvandring og frihandel. Når industri flagger ut til land som Kina og mange unge friske mennesker kommer fra resten av verden for å jobbe her, er det helt naturlig at man ikke kan få alle friske nordmenn i jobb til en anstendig lønn. Det er jo slik at så lenge arbeidsledigheten er større i Sverige enn her, og da særlig blant ungdom, så vil mange svensker som kommer hit være langt mer attraktive for arbeidsgiverne enn de norske i samme alder som står utenfor arbeidsmarkedet.

Nei, dette er vel det typiske forhatter sosialklienthatende Frp vi så på åttitallet, hvor de svake har skylden for alt som har gått galt.

Det er helt urealistisk at Norge skal å ha like få på offentlige støtteordninger som USA og Japan. Årsaken er kort og godt at andelen kvinner som jobber er betydelig høyere i Norge enn de fleste rike land som har større andel menn i jobb og færre på trygd. I land hvor kvinner jobber blir de fleste som ikke jobber forsørget av sin familie, da ofte mannen i huset, men den muligheten er rett og slett ikke tilgjengelig for de fleste i land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse som de nordiske land!

Et annet moment er jo at over halvparten av de som blir innvilget uføretrygd er over 50 år gamle. De aller fleste utenfor arbeid er da såpass gamle at de sannsynligvis har fått redusert helse, samt i den alderen sliter jo folk med å få ny jobb selv om de skulle være hundre prosent friske.

12.05.12

PeeWee: Hva jobber du med?

PeeWee

12.05.12

Dette er jo typisk for høyresiden, forsøke å mobbe bort folk som kommer med kritikk heller enn å faktisk argumentere for seg. Vampus har vel aldri noensinne forsøkt å argumentere skikkelig for seg, selv om hennes identitet er allment kjent?

Det er jo slikt som skapte Anders Behring Breivik. At innvandringskritikere ble undertrykt og mobbet bort fra den offentlige debatt heller enn å slippe til. Ønsker folk som Vampus og Preben Austgulen å skape en venstreorientert ABB? Kanskje de er sure på noen i Unge Høyre sin organisasjon, og derfor forsøker å provosere noen til å massakrere et UH møte bare for å få litt action?

Jøye meg, PeeWee.

Geir Holst

18.05.12

Hvis en jobber veldig dårlig betalt, betyr det at den ikke verdsettes særlig høyt av de som skal bruke resultatet. Når renholdere og omsorgspersonell ikke skal ha en ordentlig lønn eller noenlunde forutsigbare arbeidstider og vilkår, så betyr det bare at Civitas og de konservative synes at det er greit at møkka flyter. Den type arroganse som kommer frem her har ingenting med konservatisme å gjøre. Holdningene som legges frem tar ikke vare på noe som helst.

Lenger opp her gjorde en kommentator en retorisk vri der vedkommende la frem NTL´s språkbruk og virkelighets oppfattelse som en psykologisk forklaringsmodell skapt i møte med ett større antall ekskluderte i arbeidslivet.
20 % av Nordmenn er unnasluntere står igjen som påstand, og et brutalisert arbeidsliv er bare en bløff.
Er det NTL eller Markedsliberalister som trenger en Psykologisk håndterlig forklaringsmodell.

Våkn opp! kvasiliberallister, dere forstår hverken det vakre i liberalismen eller verdien av konservatisme.

Arbeiderklassen i Norge vokser raskt, dere vet ikke hva den gjør eller hva dens barn heter, de som jobber så godt de kan når de kan. De lever ikke for jobben, de jobber ikke for å leve. De lever for å leve og arbeider for å arbeide. Det er kanskje vanskelig å forstå, men slik har det alltid vert, – for arbeidere.
Ordstammen arb, kommer fra indoeuropeisk «Bøyd». Dvs. at noen ydmykt bøyer seg for både oppgaver og medmennesker og får en betegnelse på denne bakgrunnen, mens andre arrogant reiser seg over de bøyde ARBeiderne, og bare gud vet hva de skal hete??

Har du en mening?