Abonner via RSS eller E-post

Nasjonalistisk økonomi

Publisert den 24.04.2012 i Blogg

Det er ikke bare motstand mot islam og nasjonalistisk innvandringsretorikk som kjennetegner høyrepopulistiske og nasjonalistiske partier i Europa, det er synet på økonomi og globalisering.

I Frankrike har Marine Le Pens Nasjonal Front gjort et overraskende godt valg, i følge kommentatorene. Veldig overraskende er det kanskje ikke. Over hele Europa har høyrepopulistiske og nasjonalistiske partier fremgang. Det er stor forskjell mellom disse partiene. Nasjonal Front hadde under Marines far, Jean-Marie, en til tider antisemitisk profil i tillegg til generell fremmedfiendtlighet. I Ungarn har det radikale nasjonalistpartiet Jobbik en klar brodd mot både jøder og sigøynere.  Andre høyrepopulister, som Geert Wilders i Nederland, er derimot en klar og tydelig tilhenger av Israel og ser dem som en alliert i kampen mot islamismen. Det er også et klart skille i såkalte verdispørsmål. Noen av partiene står hardt på tradisjonelle verdistandpunkt som motstand mot homofili, andre er liberale. Igjen er Wilders et eksempel på det sistnevnte.

Men en ting har de fleste høyrepopulistiske og  nasjonalistiske partiene felles, enten det er Dansk Folkeparti eller Nasjonal Front eller (i økende grad) Wilders. De er kraftige kritikere eller regelrett motstandere av internasjonal handel og en friere verdensøkonomi. I stor utstrekning er de også økonomiske nasjonalister som er tilhengere av økt offentlig forbruk, proteksjonisme og sterke kritikere av store selskaper. Denne anti-markedsretorikken har blitt sterkere de siste årene.

Det er også et apropos til debatten som går i Minerva om «venstreakademia» og høyrepopulisme, med innlegg fra Anne Kristine L. Toje og svar fra forsker Anders R. Jupskås. Fremskrittspartiet er selvfølgelig i en helt annen kategori enn de tidligere nevnte partier (som Jupskås skriver: «ingen benekter at Carl I. Hagen i mange tilfeller har vært en sivilisatorisk lysfontene i forhold til ledere som Umberto Bossi, Jörg Haider eller den mer kjente Jean-Marie Le Pen»), men skiller seg også markant i den økonomiske politikken. Frp er på Stortinget i hvert fall nokså konsekvent tilhenger av mer konkurranse, privatisering, frihandel, mindre proteksjonisme osv. Carl I. Hagen forsøkte for noen år siden å bevege partiet mot venstre, blant annet med forslag om at oljefondet skulle kjøpe seg opp i norske bedrifter, men denne linjen slo aldri helt gjennom.

Frankrike er i dag en av Europas syke menn og har et enormt offentlig forbruk, et rigid arbeidsmarked og velferdsordninger de rett og slett ikke har råd til. Landets økonomi holdes i stor grad oppe av en eksportdrevet produksjons- og tjenestesektor som er avhengig av internasjonale markeder. En mer nasjonalistisk økonomi  er ikke redningen for Frankrike, men nådestøtet.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

PeeWee

29.04.12

Det finnes dog en mellomløsning her. En løsning hvor de rike landene sammen strenger sine grenser for handel med land som India og Kina. Egentlig den eneste fornuftige løsningen om man ikke vil at den vestlige sivilisasjon skal gå under.

Sven

15.10.12

Norge trenger mer nasjonalisme. AP, H og FRP er alle tilhengere av globalisme, således de fleste småpartiene der oppe. Altså ingen reele alternativer! Nærmest fri innvandring og mer globalisert politikk er ikke veien å gå, og det ser vi da tydelig nå her og resten av Europa. Å gå inn i f.eks EU er da selvfølgelig uaktuelt, det er også landsforræderi å la fremmedmakt få styre i Norge ifølge Grunnloven.

Har du en mening?