Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Perverteringen

Publisert den 26.04.2012 i Artikler, Blogg

Jeg skriver hver tredje uke på baksiden av Morgenbladet hvor du også kan lese spalten.

Perverteringen

En massemorder og terrorist sier han tilhører samme ideologiske retning som jeg.

Gjennom rettssaken har massemorderen fra 22. juli klarere fremstått som en klassisk fascist, mener ekspertene, ikke minst fordi han trekker frem og hyller høyreekstreme fascistiske og nazistiske personer fra norsk historie. Men selv foretrekker morderen begrepet kulturkonservativ. Det er i utgangspunktet et ord som klinger vakkert i mine ører: en tanke om at vi skal ta vare på og videreutvikle den kulturelle og historiske arven vi har fått overlevert fra tidligere generasjoner og som har formet vår måte å tenke på.

Men er det dét morderen har ønsket? Til en viss grad kan begrepsbruken antas å være et PR-stunt. I sitt manifest argumenterer han for hvorfor kulturkonservatisme er et bedre begrep enn historisk ladede ord som for eksempel fascisme, som vekker frykt og avsky i store deler av befolkningen. Han trenger et nytt ord, et begrep han kan okkupere og fylle med sitt eget innhold. Kulturkonservativ – et lite brukt begrep i Norge tidligere, men likevel knyttet til en kjent og legitim tankeretning – passet godt.

Hvilken kultur som skal bevares gjennom massedrap, forstår jeg ikke. De europeiske nasjoner som gjennom historien har bygget sine styresett på mord, har representert det motsatte av Europas humanistiske og kristne arv. Å anklage andre som kaller seg for konservative for å ha et ideologisk slektskap med drapsmannen gir liten mening. Jeg føler like lite ideologisk slektskap med morderen som en sosialdemokrat med en Pol Pot, selv om de begge tilhører venstresiden. Den konservative tradisjonen jeg står i er tuftet på rettsstaten, frihet under ansvar og respekt for menneskeverdet, noe ganske annet enn morderens ideologi. Heldigvis kan jeg si det med sikkerhet: Han kommenterte i 2010 en artikkel jeg hadde skrevet om temaet på Minervas nettsider. Han hadde lite til over for den.

Det er likevel kanskje for lett å avfeie morderen som en ekstremist hvis ideer er så fjerne fra alt normalt og anstendig tankegods at de knapt fortjener å diskuteres. Det er også fristende. Noen uker og måneder etter den mørke dagen i juli ble det reist en større debatt om hvilke ideer som formet morderen, hvem han hadde lest og hvem han hadde lyttet til. Noen av dem som ble navngitt, møtte debatten med med ydmykhet, andre blånektet og gikk i stedet til motangrep. Jeg kan forstå hvorfor de reagerte slik, å bli koblet til en massemorder er en voldsom anklage som hos noen har sittet for løst. Men selv om ansvaret for drapene ligger på drapsmannen alene, har vi alle et ansvar for idédebatten i samfunnet.

Morderen er ikke konservativ, han er utopist. Hans utopi har elementer av reaksjonært tankegods i seg, en drøm om å vende tilbake til en slags idealisert fortid. Men den inneholder også en romantisert forestilling om det rene, vestlige – en slags nazisme uten antisemittismen. Noe av hans virkelighetsforståelse og noen av hans begreper kan likevel se ut som de er inspirert av konservativt tankegods. Jeg understreker igjen at morderen ikke etter noen rimelig standard kan kalles konservativ, men nettopp derfor bør vi som identifiserer oss med konservatismen være ekstra oppmerksomme på hvor det går galt. Som Minervas redaktør Nils August Andresen nylig påpekte, er det gjennom å reflektere over vårt eget ståsted at vi unngår farene som ligger i alle menneskeskapte tankesett.

I alle -ismer finnes ideer som kan perverteres. En pervertering er farlig nettopp fordi noe av den opprinnelige ideen fortsatt kan skimtes, slik man kan skimte det guddommelige i Djevelen. Konservative har tradisjonelt lagt vekt på at nasjonalstaten er noe mer enn en tilfeldig ansamling individer. Det er et historisk fellesskap formet av delte erfaringer, felles kjennetegn og noen samlende verdier. Perverteringen er en blind dyrkelse av nasjonen og folkeviljen. Konservative kan være bekymret for at raske endringer vil skape rotløshet. Perverteringen er å forsøke å gjenskape en idealisert fortid. Det kan være en legitim konservativ bekymring om innvandringen er for høy og gjør sammenhengskraften i samfunnet mindre. Perverteringen er å opphøye det til en universell kamp mellom sivilisasjoner, folkeslag eller religioner, uten å se menneskene bak.

Både semantisk og ideologisk kan man argumentere for at perverteringen leder over i et annet idélandskap. Det ekstreme høyre er noe annet enn moderat konservatisme. Den radikale og voldelige sosialist er noe annet enn sosialisten, stalinisten noe annet enn den parlamentariske kommunisten. Det ubehagelige er at vi i perverteringen gjenkjenner, om enn aldri så vagt, noe av vårt eget. Det gir oss et ansvar for å bekjempe det.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

10.05.12

Dette er et fair standpunkt. ABB handlet politisk (det må vi erkjenne) selv om han kanskje er psykisk forstyrret. At han handlet i nasjonens eller kulturkonservatismens navn betyr naturligvis ikke at han er en vanlig Høyre-mann (eller Frper for den saks skyld). Dersom vi sier at ABB seiler under falskt flagg når han kaller seg kulturkonservativ, bør vi også ta muslimer på alvor når de sier at al-Kaida og andre islamistiske terrorister ikke er gode muslimer eller representerer muslimer: vi bør også si at bin Laden var en fascist og ikke først og fremst muslim.

Har du en mening?