Abonner via RSS eller E-post

Dagbladet: Anti-arbeidslinjen

Publisert den 22.04.2012 i Artikler, Blogg

Kronikken står på trykk i dagens Dagbladet.

Anti-arbeidslinjen – Ingen andre partier enn SV har en politikk som i så stor grad vil svekke prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe.

Av Erna Solberg Partileder, Høyre og Torbjørn Røe Isaksen Stortingsrepresentant, Høyre

Den norske modellen må reformeres hvis vi skal sikre velferden vår også i framtida. For Høyre er det viktig at vi har anstendige ordninger for dem som faller utenfor, samtidig må vi sikre at som kan jobbe også jobber. Da må det også lønne seg å jobbe og vi må gjøre enda mer for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet. Derfor står Høyre støtt på arbeidslinjen.

SVs Audun Lysbakken og Karin Andersen etterlyser i Dagbladet en mer faktabasert debatt om utenforskapet, et krav de selv uten særlig eleganse ser bort fra. Få partier er mer ensporede i velferdsdebatten enn SV. Få partier skyver i så stor grad fakta og kunnskap til side til fordel for karakteristikker og anklager. Ingen andre partier er så klare i sin avvisning av arbeidslinjen, og ingen andre partier har en politikk som i så stor grad vil svekke prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe. Det er også et problem for Arbeiderpartiet all den tid SV har en avgjørende stemme i regjeringen.

Vi mener debatten bør være annerledes. SV ønsker en mer faktabasert debatt. Her er vårt utgangspunkt:

En fjerdedel av sosialhjelpsmottakerne er under 25 år. Sosialhjelp skal være midlertidig og nettopp for å hindre at folk blir passive stønadsmottakere, er det avgjørende å ha aktivitet på et så tidlig stadium som mulig. Selvfølgelig må det kombineres med andre tiltak, som gjeldsrådgivning, rusbehandling og lese- og skriveopplæring. Høyre har i alle år foreslått en kraftig satsing på lese- og skriveopplæring i NAV. Regjeringspartiene og SV stemmer det konsekvent ned. «Det gjør meg forbannet. Bjurstrøm må på banen», sier Karin Andersen i siste utgave av magasinet Velferd når hun blir konfrontert med mangelen på leseopplæringen. Vi mener også at det gjøres altfor lite, men i motsetning til Andersens parti sitter ikke Høyre i regjering.

Når det gjelder helserelaterte ytelser som uføretrygd er situasjonen alvorlig. Vi tar stort sett utgangspunkt i regjeringens egne tall og beskrivelser, som for eksempel fra Stortingsmelding 29 fra 2011 hvor det blant annet står at det har vært «ein betydeleg vekst i talet på mottakarar av helserelaterte ytingar», og at det «er ein kvart million fleire som får utbetalt uføretrygd, arbeidsavklaringspengar eller sjukepengar i dag enn for 15 år sidan.» Det som bekymrer oss mest er økningen av unge uføre og unge på arbeidsavklaringspenger. Høyre har tatt til orde for et forsterket oppfølgingsløp for unge uføre, og stilt spørsmål om det er riktig å henvise unge mennesker til permanent uføretrygd for lidelser de kan bli bedre av. SV har kjeftet på Høyre.

En av utfordringene er at deler av ungdomsgenerasjonen risikerer å falle ut allerede ved terskelen til voksenlivet. Det er riktig at det ikke finnes en quick fix på disse problemene, men det betyr ikke at en aktiv politikk er umulig. Vi må satse på rehabilitering og forebygging, gjøre skolen bedre, sikre at det er arbeidstrening tilgjengelig eller behandlingsplasser for dem som har rusproblemer eller sliter med psykiske lidelser. Men vi må også sikre at det lønner seg å jobbe.

I fjor bidro Høyre, sammen med regjeringspartiene, til at nivået uføretrygden generelt vil få et løft fra og med 2015 samtidig som det blir lettere å kombinere trygd og arbeid. Men det er helt riktig at vi samtidig har påpekt det samme som det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget, nemlig at for en del mennesker blir summen av de forskjellige ytelsene så stor at det lønner seg lite eller ingenting å gå fra trygd til arbeid. SV baserer sin politikk og retorikk på å se bort fra en grundig rapport fra et utvalg de selv har satt ned. Det er spesielt, for å si det forsiktig.

Hva er så SVs politikk? Det oppsummeres godt av en beregning Dagsavisen gjorde i 2005. De fant ut at med SVs forslag ville sosialhjelpssatsene tilsvart 300 000 kroner i årslønn. Beløpet ville i dag vært langt høyere. Man ville med andre ord fått langt mer utbetalt som sosialhjelpsmottaker enn som lønnsmottaker i mange helt vanlige yrker. Det ville ikke bare svekket arbeidslinjen kraftig, det ville også blitt et svært urimelig system for alle dem som har middels eller lave inntekter. SVs politikk ville trolig på sikt bidratt til økt utenforskap og fattigdom.

SVs rigide avvisning av arbeidslinjen er også et problem for Arbeiderpartiet. Høyre og Ap har tradisjonelt stått sammen om arbeidslinjen, men i regjeringen lar det største partiet ofte SV legge seg på bremsepedalen. Som kronikken til Lysbakken og Andersen illustrerer, råder det i dag stor forvirring rundt hva regjeringens politikk egentlig er på området, ikke minst rundt om regjeringspartiene fortsatt står på arbeidslinjen. Det er alvorlig når vi snakker om en av våre største velferdsutfordringer.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Mari Hansen

23.04.12

Som ung nav-klient blir jeg så glad når jeg leser dette! Dette er systemet jeg vil bli møtt av i stede for å bli sykeliggjort, som jeg føler jeg blir i dagenssystem. For første gang vil jeg gå over fra venstresiden til høyre ved neste valg. Takk for at dere ser at dagens ordning ikke fungerer. Jeg vil ha hjelp til å komme meg ut i arbeidslivet, ikke hjelp til å bli uføretrygdet.

[…] her hjemme står i stampe. Det snakkes om ”naving”, tvinge folk i aktivitet og hvordan vi skal forholde oss til folk som sliter med å komme i arbeid, som sliter med å komme ut av fattigdom. Og, seminaret avholdes samtidig som diskusjonen om […]

Har du en mening?