Abonner via RSS eller E-post

Politiets pengegalopp

Publisert den 29.03.2012 i Blogg

Å love mer penger er politisk gull. Å kreve mer penger er interessepolitisk gull. Men blir alt bedre av mer penger?

Arne Johannesen, lederen i Politiets Fellesforbund, blir sjelden beskrevet uten at hans voldsomme engasjement og tempo spiller en hovedrolle. PF-sjefen er høyt og lavt med klare og sterke krav, og det kravet som får mest oppmerksomhet er kravet om mer penger og flere ressurser til politiet. Ordet krise henger løst hos PF. Sjefen uttalte for en tid tilbake at politiet er i en ”evig krise i forhold til ressurser”. Sterke ord om manglende bevilgninger er intet nytt i norsk politikk. For noen år siden så jeg på reaksjonene etter fremleggelsen av statsbudsjettet i dette lille, oljerike og velstående landet vårt som (tross alt) har skattefinansierte ordninger andre land bare kan drømme om:

”Hjerterått”, sa Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
”Brutalt”, sa Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.
”Ingen merkbar satsning på det samiske samfunnet”, kommenterte Sametingspresidenten.
”Et angrep på demokratiet”, hevdet Press, Redd Barnas Ungdom.
”Dersom regjeringens forslag om kutt på 15 millioner blir en realitet, vil vann atter forsures og fisk dø”, sa Norges Jeger- og Fiskeforbund.

Norsk samfunnsdebatt er materialistisk i ordets aller snevreste betydning. Se på kulturdebatten som et eksempel. Også der i gården ender det stort sett opp med en debatt om kroner og øre, og selv etter milliardøkninger på statsbudsjettet er det vanskelig å få skikkelig fart på en diskusjon om maktspredning, politisk styring og kvalitet fremfor kvantitet.

Fordelen med å dele ut mer penger er åpenbar: Det er vanskelig å finne noen i det sosialdemokratiske Norge som ikke vil gi mer til gode formål. På den annen side er koblingen mellom mer penger og bedre resultater slett ikke åpenbar. Det gjelder på områder som fattigdomsbekjempelse hvor regjeringen har bevilget mer, men antallet fattige basert på de rødgrønnes egen definisjon, har økt. Eller i utviklingspolitikken hvor Norge på tross av store overføringer slett ikke får de beste skussmål i internasjonale undersøkelser. I skolepolitikken trodde vi i mange år at vi var best i verden fordi vi bruke mest ressurser per elev. Den illusjonen ble knust da vi begynte å få resultater som faktisk sammenlignet hva norske elever lærer med hva elever i andre land lærer.

Men det kan også være en bakside for interesseorganisasjoner som stadig krever høyere budsjetter, slik Politiets Fellesforbund har gjort med hell i mange år. Regjeringen har siden 2005 økt politiets budsjetter med circa 4 milliarder kroner, fra rundt 8 til 12 milliarder. Det er mer enn økningen i offentlige utgifter. Økningen har i stor grad gått til økte lønninger, bedre vaktordninger for politiet og til utvidelse av POD og PST. Politiet har fortsatt utfordringer, blant annet har vi færre politifolk per innbygger enn våre naboland og deler av økningen har gått til nødvendige IT-investeringer, men som tidligere politidirektør Ingelinn Killengreen har antydet, kan det være at utfordringene i like stor grad dreier seg om et manglende samsvar mellom pålagte oppgaver og bevilgninger – at politikerne rett og slett ikke greier å prioritere.

Onde tunger vil hevde at politiets organisering også er en del av problemet. Selv om oppklaringsprosenten for mange saker gikk noe opp fra i fjor til i år, er det andre urovekkende tegn. For bare et par år siden var det absolutt intet samsvar mellom økningen i ressurser og oppklaringsprosenten. Politiet fikk mer, oppklarte mindre, og vern av egen fritid og mindre bruk av overtid fikk skylden. Også i Riksrevisjonens rapport som ble lagt frem i januar får politiet kritikk: Vinningskriminelle går fortsatt fri og oppklaringsprosenten er ”ikke til å leve med”, mente Jørgen Kosmo. Tillitten fikk seg også en knekk under voldtektsbølgen i Oslo da det viste seg at bare 10 prosent av politifolkene var på jobb i helgene da de fleste voldtektene ble begått. Tilsvarende tall i Stockholm er 70 prosent.

Enda mer bekymringsfullt for politiet er at tilliten blant befolkningen og politikerne også er synkende. Folk som har vært i kontakt med politiet får lavere tillitt etter møte med etaten. I dagens VG går justiskomiteens leder, Per Sandberg, i strupen på politiet – særlig politidirektøren – etter at det viser seg at en kvart milliard står ubrukt på konto. ”Tilliten til politiet er stadig synkende”, sier Sandberg. Det er krasse ord fra landets fremste justispolitiker.

Innlegget er også trykket som lederkommentar hos Minerva.

Arne Johannesen og hans gode medlemmer kan selvfølgelig ikke lastes dersom Politidirektoratet ikke klarer å bruke opp midlene, men PF bør kanskje vurdere om det stadige kravet om høyere tempo i pengegaloppen kan virke mot sin hensikt. Velgerne vil med rette lure på hvorfor en yrkesgruppe som krever mer penger ikke klarer å bruke opp midlene de allerede har, og de vil lure enda mer på hvorfor resultatene ikke øker tilsvarende. Kan hende er den salige koblingen mellom mer penger og resultater ikke så salig allikevel? Mye tyder på at organisering og prioritering er minst like viktig.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Kronis

31.03.12

Her sprer Torbjørn Røe Isaksen dessverre en rekke halv- og usannheter som tåkelegger saken.

Men la oss aller først se på noen fakta:

* Samtidig som folketallet har gått kraftig opp, har antall politifolk i Norge blitt redusert.

* Omtrent alle politidistrikter må holde stillinger ledige av mangel på penger.

* Bare i Oslo politidistrikt ble bemanningen redusert med 100 stillinger mellom 2008 og 2012.

* I enkelte kommuner er politidekningen ned mot en politibetjent per tusen innbyggere (målet er to per tusen).

Hvordan kan det så ha seg at det fortsatt er så lite penger at politiet reduseres i størrelse samtidig som bevilgningene tilsynelatende økes kraftig? Det er flere svar på dette. For å holde dette noenlunde kort, tar jeg også dette punktvis:

* Politiet må selv dekke ting som nye IT-systemer og nødnett. Andre offentlige etater ville fått dette dekket over statsbudsjettet, men politiet må ta det fra egne driftsmidler. Dette er snakk om hundrevis av millioner av kroner i løpet av noen år.

* Det blir dyrere å etterforske og løse saker. Organisert kriminalitet er i eksplosiv vekst, og mye av dette krever enda større ressurser enn tidligere fordi det i større og større grad er grensoverskridende kriminalitet, noe som er mye dyrere.

* Flere utlendinger som begår kriminelle handlinger i Norge betyr at man veldig ofte må bruke tolk. Tolketjenester er særdeles dyrt, og i enkelte mindre politidistrikter bruker man millioner av kroner på dette. Det utgjør en stor andel av budsjettet!

I tillegg kommer selvsagt generell lønnsvekst, behov for stadig mer avansert utstyr, m.m.

Isaksens kommentar om økte bevilninger er altså misvisende, fordi han ikke samtidig nevner alle utgiftene som både kommer naturlig, og som er pålagt politiet uten at det har kommet ekstrabevilgninger.

Isaksen kritiserer også «vern av egen fritid», noe jeg finner svært betenkelig. Det er et faktum at det har blitt drevet rovdrift på politifolk. Det har til tider vært så mye overtid at man har måttet lage egne regler der politiet ikke trenger å ta hensyn til arbeidsmiljøloven.

Når Isaksen så nevner Riksrevisjonens rapport, så gjentar han egentlig bare de misvisende påstandene som ellers kommer frem. Riksrevisjonen ser nemlig ikke på politiets ressurssituasjon. De kritiserer kun politiet uten noen slags kontekst. Er det en tilfeldighet at AP-mannen Kosmo unngår å kritisere noe som faktisk er regjeringens ansvar?

Til slutt vises det til at politiet har en kvart milliard på konto. Hvorfor nevner ikke Isaksen at disse litt over 200 millionene er øremerket prosjekter som dessverre har blitt forsinket?

Mener Isaksen i fulleste alvor at politiet skal bruke opp pengene nå, så de ikke har penger til å dekke prosjektene?

Eller er det rett og slett slik at Isaksen ikke har satt seg inn i hvorfor pengene faktisk er der, og bare uttaler seg fordi han har en vinkling i teksten sin som han med alle midler ønsker å understøtte?

Isaksen, jeg er skuffet. Teksten din er som vist over full av misvisende kommentarer, halvsannheter, og påstander som ikke tar hensyn til den faktiske situasjonen politiet er i.

Dette synes jeg du bør be om unnskyldning for.

Kronis

31.03.12

Rettelse: Oslo politidistrikt skal ha mistet 100 stillinger mellom 2008 og 2010.

Har du en mening?