Abonner via RSS eller E-post

Kunstnerisk frihet — hvis staten vil

Publisert den 01.03.2012 i Blogg

Jeg har ofte irritert meg over NRKs kulturdekning. Mitt inntrykk er at reportasjene om kulturpolitikk stort sett dreier seg om penger og kravet om mer penger. Problematiseringer av statlige føringer, mangelen på private midler og kulturens uavhengighet har vært nesten fraværende. Det måtte en sosialdemokratisk teatersjef fra Sogn og Fjordane til for å stille det helt grunnleggende, prinsipielle spørsmålet: Kommer kulturkronene fra staten uten bindinger? Og hva skjer egentlig med kulturens uavhengighet når staten også ønsker å styre innholdet? Som teatersjef Terje Lyngstad sier det:

«Den raudgrøne regjeringa er i ferd med å vatne ut eit viktig prinsipp om sjølvråderetten til kulturlivet. Kunsten må vere fri (…) Eg opplever at det har skjedd ei endring dei siste åra, eg vil vere så direkte at eg meiner det er knytt til det raudgrøne politiske prosjektet. Eg opplever at dei på den eine sida er veldig generøse med midlar, men samstundes er opptekne av å instruere institusjonane i sterkare grad om kva vi faktisk skal gjere.»

Det er selvfølgelig ikke slik at staten direkte går inn og forteller hvilke teaterstykker som bør settes opp. Styringen er mer indirekte, tar mer form av press og lokkemidler enn av direkte tvang. Som når staten bestemmer seg for å ha et mangfoldsår og oppretter en rekke prosjektmidler knyttet til dette, eller  som når de i tildelingsbrevet til teateret i Sogn og Fjordane skriver følgende:

«Kultursektoren vil spille en viktig rolle i markeringen og feiringen av 200-årsjubileet for den norske grunnloven i 2014. Det forventes at kulturdepartementets tilskuddsmottakere setter i gang arbeid med å planlegge prosjekter og arrangementer i tilknytning til jubileet«. (min utheving)

 Om det ikke er direkte tvang, er de såkalte styringssignalene krystallklare: Dere får penger, vi forventer at dere setter opp de forestillinger vi ønsker.

Politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, viser i sitt svar en hårreisende mangel på prinsipiell refleksjon rundt temaet. Hun bruker honnørord som «kunstnerisk frihet», men viser at hun overhodet ikke forstår hva det innebærer. I følge NRK sier hun at fordi  bevilgningene til sektoren øker, er det også «naturlig med tydelige føringar». Om grunnlovsjubileet sier hun at «Der det er problematisk å få det inn i programmet kan dei grunngje kvifor.» (!) Det er altså kulturlivet som må begrunne hvorfor de ikke vil følge staten? oppfordring? Med andre ord betyr kunstnerisk frihet at man, dersom man begrunner det godt nok, aller nådigst får gjøre det man selv vil? Det er å snu hele prinsippet om kunstnerisk frihet på hodet. Kunstnerisk frihet er ikke et forhandlingsspørsmål med staten, det er en grunnleggende forutsetning for at kulturlivet skal være vitalt og meningsfylt.

Se for øvrig gode artikler om samme tema i Minerva blant annet her og her.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

01.03.12

Bakgrunnen for NRK Sogn og Fjordane si sak om dette er Terje Lyngstad sin bloggpost «Kunsten i kulturpolitikkens klamme klemme» http://sfj.kulturnett.no/blogg/kunsten-i-kulturpolitikkens-klamme-klemme

Midlene til Den kulturelle skolesekken (DKS) er et konkret eksempel på god politisk tilrettelegning for produksjon av kunst. Iløpet av den tiårsperioden DKS har eksistert har det frie scenekunstfeltet utviklet seg enormt, mye på grunn av at (scene)kunstnere, som meg :), har fått midler til å produsere og spille forestillinger i et høyt volum.

DKS er imidlertid ikke uproblematisk for den frie kunsten. Det er også en arena for instrumentalisering av kunsten, hvilket KAN gjøre kunsten ufri. Pedagogisk teater er i så henseende et mye brukt skjeldsord…

Politikerne bør ha et aktivt forhold til kunst, i særdeleshet kulturpolitikere. Kulturpolitikere burde kurses i norsk kunstliv. Tidligere Se og Hør redaktør Knut Haavik er kroneksempelet her. Han gikk inn i Kulturrådet, nærmest som en spøk, og ble, etter å faktisk opplevd kunst- og kulturlivet, en forkjemper for norsk kunst og kulturproduksjon.

Når politikere velvillig går ut å kritiserer kunstverk uten å ha satt seg inn i verket, da burde de avsettes som kulturpolitikere.

Serriøst!
.jarl

Har du en mening?