Abonner via RSS eller E-post

Gjør din plikt, krev din rett

Publisert den 28.03.2012 i Blogg

På mandag besøkte Erna Solberg og jeg Åmli kommune i Aust Agder. Den tidligere «trygdebygda» har bla. gjennom klare krav til aktivitet fått redusert antallet sosialhjelpsmottakere kraftig. Innslaget kunne du se på Dagsrevyen samme kveld.

Nå får Høyres forslag om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere også støtte fra selveste A-pressen. ANB, A-pressens nyhetsbyrå, sender hver dag ut lederartikler som brukes i flere aviser. I dagens leder (ikke på nett) står det blant annet:

Det er tankegangen om
Å la folk sitte hjemme og
passivt motta sosialhjelp er
å gjøre dem en bjørnetjeneste.
Regjeringen bør ta
denne utfordringen på en
fordomsfri måte, ikke gå i
skyttergraven slik vi har sett
tendenser til de siste
dagene. Regelverket må
skjerpes (…) Kommunene må
få klarere beskjed om å
kreve aktivitet som gjenytelse
for sosialhjelp. Det bør
spesielt gjelde unge mennesker
som ofte bare trenger
et lite puff i ryggen for å
komme i aktivitet og arbeid.
Som det sto på mange fagforeningsfaner:
Gjør din
plikt, krev din rett.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Hilde

31.03.12

Vi som er i arbeid stiller mesteparten av døgnet til disposisjon for en arbeidsgiver, slik skaffer vi oss noe å leve av.
Vi nærmer oss nå et samfunn hvor den ene halvparten skal ivareta den andre. Hver gang det er snakk om å skaffe mer penger til statskassen så er det de som allerede bidrar som må bidra mer. Et typisk eksempel er stadige forslag om rusjtidsavgift. Det rammer nettopp dem som har valgt å bidra til samfunnet med å være på jobb.
Stadig fler reagerer på at dette såkalte spleiselaget ikke lenger er noe spleiselag, men at vi har fått et samfunn som er innretteet slik at jo mindre du bidrar med jo mer har du krav på.

Vi må pusse støv av gamle verdier slik som at det ved en rett også hører en plikt.
Hele samfunnet vil profitere på det. Mange unge sosialiseres inn i en klientrolle. De opplever ikke gleden av å mestre, men blir mer og mer uegnet for et yrkesliv for hver utbetaling de mottar.
Så har vi selvfølgelig alle de som av forskjellige grunner ønsker å være passive stønadsmottakere.
Tiden er overmoden for en ny politikk på dette området.

Også har jeg lyst til å komme med en kommentar TRI.

Når dere politikere diskuterer alle de ca 800 000 som står utenfor yrkeslivet men som er i arbeidsfør alder, ikke gjør det til en diskusjon om rullestolramper.

Jeg blir helt matt når diskusjonen får denne vinklingen. Paralellen er når man skal diskutere sykelønnsordningen og stiller med krefsyke mennesker som eksempler.

Det er et forsvinnende lite antall mennesker som tilhører disse kategoriene. De skal selvfølgelig ivaretas, men i forhold til trygdeeksplosjonen så er det helt andre problemer vi står ovenfor.

Følgende må dere politikere forstå: Trygd handler 90% om penger og 10% om sykdom.

Mange har svært mye høyere inntekter på stønader enn på det de ville hatt i arbeidsinntekt.

Svært mange mottar stønader fordi det av forskjellige grunner er førstevalget.

Ber også om at dere politikere nå begynner å se konsekvensen av den store tilstrømmingen av arbeidsinnvandrere. I kjølvannet av dette kommer et utall av mennesker som kun dropper innom og på den måten opparbeider seg rett til sykepenger, foreldrepenger, dagpenger etc. Når disse utbetales etter oppblåste eller fiktive grunnlag så er kattastrofen et faktum.

Nå trengs det politisk gangsyn, og politisk mot. Hva som er praktisk gjennomførbart vet jeg ikke, men noe må gjøres klokka er fem på tolv for velferdssystemet vårt.

Inge Fossen

31.03.12

Jeg er 34 år med paranoid schizofreni-diagnose og to mastergrader, hvorav den ene er pensum på masternivå på Uppsala Universitet. Jobb får jeg dog ikke. Man har rett til å søke på jobb, man kan ikke kreve en jobb

Har du en mening?