Abonner via RSS eller E-post

En strategisk retrett

Publisert den 06.03.2012 i Blogg


Forsiden av dagens VG, som vist på kjøpestedet Buyandread.

Mangler støtte i folket, slår VG fast på sin forside med et bilde av en mutt Audun Lysbakken. Det viser seg at et stort flertall av velgerne ønsker noen andre til å lede Sosialistisk Venstreparti. Heller ikke blant SVs egne velgere er man overbevist om at Lysbakken er den rette til å lede SV. Det er ikke veldig oppsiktsvekkende. Etter at Dagbladet lenge var helt alene om å kjøre tildelingssaken, har den de siste ukene vokst til å dominere alle kanaler. Lysbakken og SV har knapt fått en pustepause. Han og partiet har hatt dårlig presse kontinuerlig de siste to ukene. I tillegg har statsråden opptrådt på lite tillitsvekkende måte, blant annet ved at han, i følge ham selv, glemte et par av SMSene til sin statssekretær. Og selvfølgelig at han med åpne øyne delte ut penger til sin egen ungdomsorganisasjons organisasjon uten å lyse dem ut først.

Slike målinger tatt opp i ekstremsituasjoner reflekterer først og fremst mediepresset de siste ukene. Audun Lysbakken har trolig tatt et smart, politisk valg. Han har fulgt Mao som rykket tilbake under den kinesiske borgerkrigen for å omgruppere og siden slå til igjen. Lysbakken har gitt opp statsrådsposten for å redde sin politiske karriere og partiet. Hvorvidt han greier det gjenstår å se. Men det er åpenbart at dersom han hadde blitt presset ut, aller verst dersom han hadde mistet statsministerens tillit, ville veien videre vært enda vanskeligere. Lysbakken tok regi selv og vil trolig tjene på det. Han kommer selvfølgelig ikke styrket ut på kort sikt — det er SV-spin som ingen egentlig tror på — men han gjør det mulig å komme styrket tilbake senere.

Samtidig er det som egentlig burde bekymre både SV, Lysbakken og Stoltenberg egentlig noe helt annet: Det er to år igjen til valget. Regjeringen har ambisjoner om en historisk tredje valgseier, men da må de komme på offensiven. De må fremstå som samlet og slagkraftige, ikke som sprikende staur. For SV er problemet enda mer akutt. Partiets regjeringsår har vært en sammenhengende lidelseshistorie på meningsmålingene, og ingenting tyder på at lykken vil snu. Kristin Halvorsen gikk av for å revitalisere partiet. I stedet er det nok en runde i mediene hvor SV må snakke om alt annet enn politikk. Det øker trolig desperasjonsnivået i partiet og gjør at Stoltenbergs regjeringskoalisjon sitter litt mer utrygt enn tidligere.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

06.03.12

«Lysbakken har gitt opp statsrådsposten for å redde sin politiske karriere og partiet.»

Han har vel i like stor grad gitt opp statsrådsposten for å unngå at saken forfølges videre mtp lovbrudd og korrupsjonsanklager. Det er nemlig en kjent strategi innen politikkens verden at så snart omverden får vite at de har begått lovbrudd så er det bare å beklage seg, trekke seg ifra sin stilling og så er saken ute av verden.

Og det er nok mest derfor han har gått av, men man skal ikke se bort ifra at han kanskje fikk beskjed om å gjøre det av Jensemann også. Tror nok at det negative fokuset rettet mot Lysbakken og BLD, og da indirekte selve Regjeringen, ikke var så altfor godt mottatt i de innerste kretser hos AP sentralt.

Har du en mening?