Abonner via RSS eller E-post

Ekstremisme i klasserommet

Publisert den 24.01.2012 i Blogg

I Norge bekjemper vi ikke ekstremister. Vi inviterer dem til å holde foredrag i klasserommene.

Det er kanskje ikke helt presist, men spissformuleringen inneholder en sannhet. Denne ukens runde om Aisha Shezadi viser at svært mange mennesker fortsatt skiller mellom islamsk radikal ekstremisme og annen radikal ekstremisme. Hvorfor det? (OPPDATERING: Etter noen runder meg meg selv og på twitter, har jeg kommet til at første setning er litt for drøy, selv om jeg skriver at det er en spissformulering. Poenget er jo nettopp at vi ikke ville invitert andre vi oppfatter som ekstreme til å holde tilsvarende foredrag, selv om de bare skulle snakke om respekt for sitt personlige valg).

Har den niqab-kledde 20-åringen rett til å ytre seg? Ja, selvfølgelig. Hun har ytringsfrihet som alle oss andre, og det inkluderer friheten til å snakke mot det liberale demokratiet som sikrer henne nettopp ytringsfriheten. Som hun sier til VG: «I teorien, dersom det er en islamsk stat, så vil det ikke være behov eller plass for demokrati, fordi staten vil uansett styres med sharia.» Det er som et ekko av shia-undertrykkerne i Iran (som hun for øvrig sannsynligvis avfeier som vantro). Problemet er selvfølgelig det samme som hos andre autoritære svermere: Veien til det shariastyrte paradis på jord kan bare gå via massiv og grov undertrykkelse — en undertrykkelse som for øvrig ligger innebakt også i hennes versjon av sharia-paradiset, fritt for demokratiske strukturer som det er.

Når den unge radikaleren reiser rundt på norske skoler snakker hun bare om niqab, ikke om sine andre politiske meninger. Greit nok, men ville vi lagt den samme standard til grunn for andre med kontroversielle meninger (uten sammenligning for øvrig). Ville vi sendt Fjordmann rundt på norske skoler? Eller hva med statsviteren som hevdet det var en sammenheng mellom 22. juli og Guds vrede?

I et leserinnlegg i Aftenposten beskrives den unge radikaleren som «en modig person»: «Jeg syns hun er en modig person. Hun tør ikke bare å hevde sine kontroversielle meninger i et samfunn som ikke ønsker henne velkommen. Hun fortsetter også å stå for dem når alle ber henne holde kjeft. Og hun fordømmer ikke dem hun er uenig med. I motsetning til hvordan de møter henne. Det står det respekt av, selv om vi er aldri så uenige.» Det står også: «En fri og åpen dialog innebærer å takle at holdninger vi ikke liker også får plass i det offentlige rom. Å møte hverandre er den eneste måten vi kan diskutere med hverandre på. Skal vi være uenige med noen, må vi kjenne dem. Skal vi fordømme dem, må vi kjenne dem enda litt bedre. Og skal vi forsøke å få dem til å skifte mening, må vi kjenne dem best.»

Innleggsforfatteren hevder at våre barn vil vokse opp med kvinner som går med niqab. Én ting er at niqab er svært lite utbredt, en annen ting er at dette ikke er gitt utvikling, men et utviklingstrekk vi bør bekjempe.

Ville norske venstresideaktivister møtt andre ekstremister på samme måte? Ville de invitert fascister inn i klasserommene for å snakke om bruken av brune skjorter fordi det ga «bedre dialog»? Neppe, og nettopp det er slående. En del mennesker vil fortsatt ikke innse at ekstrem, radikal islamisme må møtes på samme måte som tidligere antidemokratiske bevegelser.

Vi bør lytte til Usman Rana som sier muslimer må drive åndelig krig mot ekstremismen. Eller til professor Kjell Lars Berge som er klar og tydelig.

Se for øvrig Liberaleren som mener det motsatte av meg.

Del på Facebook | Del på Twitter

10 Kommentarer

Øyvind

24.01.12

En strålende idé spør du meg. Inviter Tore Tvedt til å snakke på skoler rundt om i landet. Jeg tviler på at han sier nei.

Jenny

24.01.12

Jeg er enig med innlegget ditt, men som venstresideaktivist selv (mangeårig medlem i Rød Ungdom) tror jeg du tar litt feil. I det siste har mange på venstresida gått ut mot bruk av niqab, Klassekampen har også skrevet grundig om dette. Selv mener jeg det ikke er et klesplagg som er problemet, men en holdning. Jeg er i mot all religiøs ekstremisme (egentlig all religion, men det er en annen diskusjon) og vil bekjempe det der det finnes, problemet er at mange bruker kampen mot ekstremisme som en unnskyldning for å angripe islam og muslimer generelt. Derfor har venstresida i mange tilfeller «forsvart» muslimer der de har følt at angrepet har gått mer på personens tro og rett til å tro enn på ekstremisme som sådan.

Lasse

24.01.12

Jeg er i stor grad enig med Jenny her, men jeg vil også pirke litt på den alt for hyppige, feilaktige og lettvinte bruken av begrepet «ekstremisme». I religionsvitenskap brukes ekstremisme kun om radikale religiøse som er villige til å ty til vold for å nå sitt mål. Om de som mener at målet alltid forherliger middelet. Jeg kan på ingen måte se at Aisha faller innenfor denne kategorien. Men at hun står inne for det mange vil anse som ekstreme holdninger, det er noe annet. Og overskriften «Ekstremisme i klasserommet» blir nok dessverre alt for tabloid og lettvint.

Det faktum at denne jenta reiser fra skole til skole og forteller om sin personlige erfaring vedrørende bruken av niqab, kan jeg virkelig ikke se problemet med. At skoleungdom får se en vanskelig og betent sak fra flere sider mener jeg de kun tjener på. Det kan være mange grunner til at en kvinne velger å bære niqab, selv om det kan være vanskelig å forstå. Selvfølgelig ligger det alt for ofte et element av undertrykkelse, enten direkte eller indirekte gjennom hva en slik klesdrakt representerer. Men for mange er det en rent religiøs affære. Mange opplever å bruke niqab som en måte å komme nærmere gud, ved at men fjerner seg fra samfunnet. Man kan for eksempel sammenligne dette med en katolsk nonne som lever hele sitt liv i et kloster. Jeg tror ikke mange ville reagert slik du gjør her om en nonne kom til en skoleklasse og snakket om sine erfaringer fra klosteret. En praksis som i likhet med niqab-bruk ikke er utbredt i Norge. Vi bør absolutt bekjempe all form for undertrykkelse og ekstremisme, men å nekte en norsk jente å snakke om hvorfor hun går med sin religiøse drakt er ikke veien å gå. For å bekjempe noe, må man kjenne det, og det virker åpenbart av din tekst at du sitter med skremmende lite kunnskap om islam.

[…] Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen har også blogget om saken; Ekstremisme i klasserommet […]

Ariel

24.01.12

Foreningen !les legitimerer ikkje berre antidemokratiske haldningar ved å sende Aisha Shezadi på skuleturné. Til sjuande og sist legitimerer dei vald.

http://blogg.bt.no/?p=657

24.01.12

Jeg veit ikke om du kjenner Aisha, men jeg kjenner altså godt til henne. Hun er langt fra så ekstrem som mediene framstiller henne som.

Har du lest innlegget hennes i boka? Det er dette hun framfører i skolerommet. Ikke hele verdigrunnlaget til den islamske retningen hun står for. Ei heller Arfan Bhattis politiske budskap. Hun snakker om hvordan hun som privatperson valgte religiøs retning og ikledde seg niqab.

Jeg skjønner at du har mye uoppgjort med islamsk ekstremisme. Det har jeg også. Men å legge alt det på Aisha, er altså feil i mine øyne. Poenget med innlegget mitt var vel heller at for å være uenig med noen må man kjenne dem. Det bør kanskje litt flere enn deg prøve å innfinne dere med.

24.01.12

Mener vagt å huske at vi på ungdomsskolen (relativt tidlig på 90-tallet) fikk besøk av pinsevenner som oppriktig trodde at verden var skapt på syv dager. Om det er ekstremisme er vel et teologisk spørsmål, mainstream er det i hvert fall ikke. Oppegående elever fra Bergen Sør peste dem massivt på hele deres trosbilde, og de måtte svare for seg og ble svettere og svettere.

Personlig tror jeg ikke det er noe galt i å invitere Aisha rundt på skolene, men da forutsetter jeg at lærerne forbereder elevene godt, og også sørger for at de får sjansen til å stille henne de vanskelige spørsmålene, herunder om ikke hun gjennom sine holdninger bidrar til å legitimere vold og andre uheldigheter. Problemet i skolen er ikke at de får for mange eksterne impulser, snarere tvert om.

(Og som ansvarlig skolelokalpolitiker forutsetter jeg selvsagt at opplegget er kostnadsfritt for skolen og kommunens skattebetalere;-)

torbjorn

25.01.12

Hei Magnhild.

Nei, jeg kjenner henne ikke. Og et er godt mulig hun nå får en viktigere og større plass i denne diskusjonen enn hun burde ha. Det skyldes nok delvis de politiske meningene hun har kommet med til bla. VG, men også at hun ble knyttet til hjemmesiden og miljøet som arrangerte demonstrasjon utenfor Stortinget på fredag. Dette miljøet er ekstremt. Det er det ingen tvil om. Da synes jeg det er et relevant og viktig poeng hvorfor vi forskjellsbehandler ekstremisme. Det handler trolig om at vi ser på en type ekstremisme som politisk og en annen type ekstremisme som kulturell/religiøs. Den sistnevnte har vi vanskeligere for å takle.

Jeg er for å både møte, samtale med og debattere med folk jeg er uenig med. Men samtidig klarer jeg ikke å fri meg fra tanken på at denne samtalen forutsetter noen grunnleggende verdistandpunkter. Jeg snakker ikke om Aisha — igjen er det mulig at hun ufortjent blir et symbol i denne saken — men om det lille, ekstreme miljøet hun er blitt knyttet til, miljøet som omfatter bla. Bhatti. Dette er et miljø som forfekter ideer jeg mener er helt uakseptable og som derfor må bekjempes.

Anti-Torbjørn

25.01.12

Du sutret jo over at noen kalte Bhatti & co for skadedyr. Du er totalt uten troverdighet når du hevder å ville bekjempe Bhatti o.l

Totalt uten troverdighet. Det er sånne som deg det er naturlig å sammenlikne med nettopp Bhatti.

Hilde

26.01.12

Med et slikt antrekk har hun i hvert fall satt seg selv utenfor en hver mulighet for yrkesdeltakelse. Hun vil være helt avhengig av at andre forsørger henne.Selv om hun nå for en liten tid blir lønnet for å bedrive hyllest av taliban i den norske skole, så har vel denne idiotien kun en begrenset varighet. Det er i hvert fall å håpe.

Det er en digresjon i forhold til debatten, men med stadig flere kvinner her i landet som velger å bære en klesdrakt som eksluderer dem fra arbeidslivet , så fikk jeg lyst til å nevne det.
Hennes valg medfører dermed et selvalgt utenforskap og en livslang forsørgerbyrde for oss andre.

Har du en mening?