Abonner via RSS eller E-post

Aftenposten: Toleranse og vitenskapelighet

Publisert den 31.01.2012 i Artikler

Denne kronikken står på trykk i dagens Aftenposten.

Toleransen utfordres. Er det i orden at lærere ikke tror på sitt pensum eller at leger boikotter Darwin?

«Høsten 2011 søkte jeg på en fast stilling på videregående skole, etter snart 7 år med studier. Undervisningsstillingen omfattet kroppsøving, matematikk og naturfag», forteller lærer Sigve Brekke på Minervas nettsider. Noen dager etter den muntlige beskjeden om at han hadde fått stillingen, kommer en telefon fra rektor.

Hvis man googler Sigve Brekke og evolusjon forstår man raskt årsaken. På sin blogg skriver Brekke at «spørsmål om intelligent design og evolusjon er kanskje den mest spennende debatten i vår tid.» Et av innleggene har overskriften «Snikmisjonering i norsk skole!» Og en underoverskrift lyder «Naturfag.no undertrykker barn!». Sistnevnte side er utviklet av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, og er dermed den offisielt velsignede versjonen av naturfag i kongedømmet, bygget på vitenskapelig konsensus.

Ikke relevant for arbeidet
Rektor lurte på hvorfor ikke Brekke hadde snakket om intelligent design under intervjuet. Brekke svarer at det ikke var relevant for arbeidet, men sendte samtidig en e-post med et forsvar for sin personlige overbevisning: «(…) den biologiske informasjonen som finnes i naturen peker på en skaper, fordi man vet fra erfaring at informasjon har et intelligent opphav.» Brekke understreker at han aldri ville brukt arbeidsplassen sin som en talerstol for sitt syn, men advarer samtidig kristne som er uenig med de «vitenskapelig korrekte» mot å stikke seg frem på nettet eller i debatter. Diskrimineringen skjer i det stille, mener han. Brekke får jobben, men frykter en utvikling der man lar være å innkalle søkere til intervju som mener det samme som han.

Bryter med ideene fra Koranen
I Daily Mail 28. november i fjor kunne vi lese at stadig flere muslimske legestudenter – inkludert traineeleger – boikottet forelesninger om evolusjon fordi det bryter med ideene fra Koranen. I samme artikkel uttrykker professorer på University College i London bekymring over at stadig flere biologistudenter ikke møter opp på forelesninger om Darwin – en viktig del av pensum – fordi de hevder det bryter med deres religiøse overbevisning.

Doktor Usama Hasan skriver senere i samme avis om Richard Dawkins påstand om at de fleste muslimer er kreasjonister som mener evolusjonsteorien er gal: «Han har i det store og hele rett, og den muslimske verden trenger desperat en grundigere debatt om temaet uten å være redde, siden vitenskapen hverken kan bevise eller motbevise Gud». Dr. Hasan, som i mange år foreleste på Middlesex University og var deltids-imam i sin lokale moské, møtte selv massive protester blant annet fordi han altså forfektet evolusjonslæren.

Hvorvidt noe tilsvarende foregår på universiteter og høyskoler i Norge, kjenner jeg ikke til. Men det er grunn til å tro at slike problemstillinger vil bli synligere i årene fremover.

Vitenskap kontra religion
Både historiene fra England og Sigve Brekkes kronikk illustrerer grunnleggende problemstillinger. I århundrer har vitenskapen boret seg inn på religionens domene. Færre og færre spørsmål blir ansett som trosspørsmål. Mange religiøse har akseptert at religion ikke sier noe om naturvitenskapelige spørsmål, og aksepterer uten å mukke både Big Bang og evolusjonsteori. Samtidig er motstanden i deler av Kristen-Norge blitt tydeligere, kanskje fordi kontrasten til resten av samfunnet er større enn noen gang. Intelligent design er en teori utviklet i all hovedsak av konservative kristne som et forsøk på å forene vitenskap og en religion som fortsatt har ambisjoner på naturvitenskapens område. Etter de aller fleste andre naturviteres mening er det et forsøk som er fullstendig feilslått.

Samtidig gjør innvandringen at vi hvert eneste år får tusenvis av nye borgere som ikke deler den jevne nordmanns forholdsvise tillit til vitenskapen, og gir religionen betydelig plass på det vi regner som vitenskapens domene.

Det sekulære Norge har akseptert ikke bare religion i privatsfæren, men også en særstilling for kristendommen i skole og samfunnsliv, og etter hvert rom for og offentlig finansiering til andre religioner. Denne aksepten har imidlertid gått hånd i hånd med at religionens domene er blitt stadig mindre.

Toleransen blir utfordret
Om religionen igjen insisterer på større plass, blir toleransen utfordret. Sigve Brekkes eksempel er bare ett, men det er ikke vanskelig å tenke seg flere. Brekke selv understreker at hans personlige syn ikke har konsekvenser for utøvelsen av læreryrket. Det er heller ikke sikkert en lege blir dårligere pr. se av å ikke kjenne til evolusjonsteorien, eller av å avvise den. Foreløpig er det kanskje for få eksempler fra Norge til at debatten vil blusse opp for alvor, men sjansen er stor for at det vil endre seg. Det vil kunne føre til den type tilspissede verdidebatter som har vært vanlige i for eksempel USA.

Ville vi godtatt en fransklærer som ikke kunne lære bort fransk, eller som avviste grunnreglene i fransk grammatikk? Trolig ikke, men parallellen halter. Uten sammenligning for øvrig kunne vi spurt om vi ville godtatt at en overbevist revolusjonær som ikke godtok den borgerlig-kapitalistiske versjonen av Mao og Stalins terror, underviste i historie? Svaret er trolig ja.

Mer polarisert verdidebatt
Vi tenker ofte at det moderne samfunn ble skapt av ved fremveksten av vitenskapelighet og toleranse. Men også de mest vitenskapelige blant oss, når de blir utfordret, kan reagere emosjonelt og illiberalt. På Twitter var forslag om yrkesforbud for de andre ikke langt unna i kjølvannet av saken hos Minerva. En slik utvikling ville være dypt illiberal. Samtidig må vi forberede oss på et samfunn hvor verdidebattene blir tydeligere og mer polarisert. Det nye, norske vi er slett ikke bare idyll, men vil kanskje innebære en gjenopplivning av verdikamper det norske samfunnet trodde vi var ferdige med. Det stiller krav til oss alle.

Del på Facebook | Del på Twitter

7 Kommentarer

maren skorpen

31.01.12

DENNE bloggen gjorde meg veldig glad.

Mads

31.01.12

Blir ikke sammenligningen med språk slik: Ville vi godtatt at en lærer som kunne fransk og tysk, men som langt på vei foretrekker gramatikk fremfor fransk, underviste i fransk? Ja, selvfølgelig. Når du kan fransk og kan lære det bort spiller det ingen rolle om du foretrekker tysk. Såfremt han holder seg til fransk.

Det bekymrer meg at man i Norge nærmer seg en form for darwinistisk pietisme. Der en for 100 år siden ikke kunne få jobb fordi en ikke var tilstrekkelig pietistisk, tilhørte menighet etc. får en pr. i dag altså ikke jobb hvis en ikke er enig i/tror på evolusjonsteorien, jf. psykiateren som fikk avslag ved Oslo universitetssykehus.

Samme gamle, forskjellig grunnlag.

Mads

31.01.12

Skulle være *tysk* gramatikk

kruttslum

01.02.12

Sammenligningen til Mads holder ikke vann. Her måtte det vært snakk om en lærer som mener at fransk ikke eksisterer som språk, og at de som tror fransk eksisterer som språk tar feil.

Læreren skulle altså lært bort noe han mente ikke eksistert eller var feil.

Det går bare ikke.

kruttslum

01.02.12

Bør en som ikke tror på Gud kunne jobbe som prest?

eirik

01.02.12

@Mads:
«Det bekymrer meg at man i Norge nærmer seg en form for darwinistisk pietisme»

Det bekymrer meg mer at man i Norge klarer å formulere noe så pussig.

Det er ikke «pietisme» å hevde at jorden er rund, eller at epler faller ned og ikke opp, eller at evolusjon er en mekanisme for livsformers utvikling.

Og så et lite tips: Det røper deg at det kun er fundamentalistiske religiøse som snakker om «darwinisme», det er en utilslørt hersketeknikk, en måte å karikere evolusjonsteori som en personkultus.

Bjørn

03.02.12

Oi, oi, oi

Her er du på bærtur, Isaksen. Vitenskapen biologi og evolusjonslæren er to sider av samme sak.

Evolusjonslæren er en av de best dokumenterte av alle naturvitenskapelige teorier.

Så sammenlikningen med fransk blir mer:

Ville man ansatt en fransklærer som benekter at språket fransk eksisterer?

mvh Bjørn

Har du en mening?