Abonner via RSS eller E-post

Om halv og hel kommunisme

Publisert den 07.12.2011 i Blogg

TV-kjendis og englender-in-spirit (Rule Britannia!) Trude Mostue går i dag ut mot janteloven. Hun har noen gode poeng. Mange i Norge føler at Janteloven fortsatt er sterk, og den norske misunnelsen er vel heller ikke helt borte.

Men så sier Mostue følgende:

«Norge er et «Big Brother-land». Alle holder øye med alle. Vi er et morsomt folkeslag med lusekofter og topplue som baser i oljepenger med flotte velferdsordninger. Men vi bor i et nokså halvkommunistisk land. [min utheving] Vi er vant med å bli fortalt hva vi skal gjøre og vi er blitt fratatt rettighetene til å tenke selv.» 

Jeg forstår at hun snakker i affekt, blir engasjert og forsøker å formulere sin frustrasjon over hjemlandet sitt, men halvkommunistisk? Virkelig? Jeg tviler på at hun mener det i idéhistorisk forstand, som en nøktern beskrivelse av den norske arbeiderbevegelsen og norsk blandingsøkonomi (hvis blandingsforhold for øvrig er gått kraftig i retning av markedet de siste tredve årene). Hun mener det som en slags beskrivelse av byråkratiet, reguleringenene og sosialdemokratiet — mammastaten, om du vil. Det er ikke i seg selv en stor sak, allikevel føler jeg behov for å skrive noen ord av to grunner.

Den første er nokså åpenbar: Norge som et fritt og demokratisk samfunn tuftet på markedsøkonomi, dog med en stor stat, ligner svært lite på kommunismen. Det er en sterk overdrivelse for å si det forsiktig. Dessuten holder det å si at man synes sosialdemokratiet er dumt.

Den andre er hakket mer alvorlig, men jeg understreker at jeg overhodet ikke tror Mostue mener det på denne måten. Når vi kaller Norge kommunistisk eller halvkommunistisk er det urimelig mot Norge, men litt verre: Det er grovt urimelig mot ofrene for kommunismen. Som blant andre Civita har dokumentert, er det velkjent i Norge at nazismen var grusom, men langt flere har et positivt eller mindre negativt syn på kommunismen. Stalin, Lenin, Mao og Pol Pots ideologi slipper liksom unna fordi den hadde en «idealistisk» kjerne.Men kommunismen er ikke sosialdemokrati ganger to, ikke en gang sosialdemokrati ganger tyve! Kommunismen, og særlig stalinismen og maoismen, var totalitære ideologier som myrder titalls millioner mennesker. Det går en soleklar grense mellom demokratiske og ikke-demokratiske retninger.

På samme måte som ingen anstendige mennesker ville kalt norsk innvandringspolitikk halv-nazistisk (og jeg understreker, ingen anstendige), bør vi heller ikke bruke kommunisme som et slags skjellsord i offentligheten når vi egentlig vil diskutere små og store politiske uenigheter i dagens Norge.

For de som vil sette seg inn i kommunismens herjinger anbefales foruten Civitas pamflett, boken The Black Book of Communism:

«As the death toll mounts—as many as 25 million in the former Soviet Union, 65 million in China, 1.7 million in Cambodia, and on and on—the authors systematically show how and why, wherever the millenarian ideology of Communism was established, it quickly led to crime, terror, and repression. An extraordinary accounting, this book amply documents the unparalleled position and significance of Communism in the hierarchy of violence that is the history of the twentieth century.»

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

Nå ble jeg jommen inspirert til å skrive en bloggsak om Tom Rob Smith, denne briljante unge engelskmannen som har beskrevet gulager og commie-Sovjet i Leo Demidov-trilogien «Child 44″, «The Secret Speech» og «Agent 6″.

Noen av de beste thrillerne som er kommet på 2000-tallet.

07.12.11

Veldig gledelig presisering og bidrag til en fornuftig borgerlig offentlighet. Spesielt gledelig når denne påpekningen kommer fra borgerlig hold. Tolker det som et betimelig oppgjør med den form for slugger-polemikk som ble brukt av Høyre og Ap (H.Lie o.a.)mot alt som stod til venstre for ens egen posisjon. Når du tar et oppgjør med denne uvanen er det et meget gledelig bidrag til å gjøre det offentlige ordskifte mer opplysende og mer liberalt i betydningen med plass til ulike meninger. Deler forøvrig din oppfatning av kommunismen.Den begynner så smått å bli common sense, men slik har det, som du påpeker, ikke alltid vært. http://ivarbakke.blogspot.com/2011/04/likheter-og-ulikheter-mellom-stalins.html

Fredrik

08.12.11

Dette likte jeg veldig godt å lese.

Einar

09.12.11

Du viser innsiktsfulle og oppsummerende egenskaper. Dette var bra!

09.12.11

Sjekk ut svamp.org og CTRL+F etter «selvmord» eller «narko». Og dette gir jeg bare som eksempel; jeg kan personlig fortelle selvopplevde historier om hvordan det egentlig fungerer i det «frie» Norge.
Det stemmer selvsagt at Norge ikke er tyvendedelen engang av hva det gamle Sovjet var, men det er også ganske urimelig – og direkte farlig for oss det gjelder – å benekte eller hysje ned at kommunisme og sosialdemokratiet har felles idealer om likhet og felleskap som fort kan gå utover individers rett til å være… vel, individer.
Men ja, å drive med å sette likhetstegn mellom kommunisme og sosialdemokrati og nazisme og fascisme er unødvendig, fordi det burde holde å si at man synes sosialdemokratiet er dumt. Så var det det med å få folk til å forstå hva som er så dumt med sosialdemokratiet som kan bli vanskelig…

Har du en mening?