Abonner via RSS eller E-post

Utviklingshykleri

Publisert den 29.11.2011 i Blogg

Det skjer noe i bistandsdebatten, eller utviklingsdebatten som vi egentlig burde kalle den. I mange år ble kritikere beskyldt for egoisme og hjerteløshet, men nå stiller stadig flere spørsmål ved effekten av overføringene til fattige land. Et eksempel er bloggen Aid Watch.

I går kom nyheten om at Sverige knuser Norge. «Er snillere mot de fattige», som TV2 skrev.  Knut Arild Hareide gikk til angrep på regjeringen fordi bistandens andel av BNP har falt de siste årene, men nettopp denne innfallsvinkelen illustrerer hva som er galt med bistandsdebatten: Den gjøres om til en debatt om hvor mye vi legger inn, ikke om hva vi får ut. Med andre ord er vi mer opptatt av å fremstå som snille enn av å bekjempe fattigdom. Når dette fokuset på prosentmål kobles med idealistisk retorikk om hjertevarme og solidaritet, bærer det virkelig galt av sted. Det er riktig og viktig å gi bistand, men å stirre seg blind på kronebeløpene kan være direkte skadelig. Se for øvrig Minervas utgave om bistandspolitikk for nærmere utdyping.

Hovedårsakene til at Sverige slår Norge blir klare senere i artikkelen:

«Commitment to Development Index måler ikke bare bistand, men den totale effekten av de enkelte rike landenes politikk på utviklingen i fattige land. Norge er noe bedre enn Sverige på fredskapning og teknologioverføring til fattige land, men blir slått på bistand, innvandring og handel.»

 Bistand er altså bare en del av det som måles. Sverige har reformert sin bistandspolitikk, men de har også større handel med verdens fattige land. I Norge er virkeligheten en ganske annen. Vi sier at vi vil gi handelsfordeler til de fattigste landene, men i det øyeblikket de lykkes møter de kvoter og tollmurer, som Aftenpostens artikkel om sauekjøtt i dagens utgave illustrerer (ikke på nett). Det kan godt være et ærlig politisk poeng — vi er mer opptatt av norsk landbruk enn av utvikling i de fattige landene — men å forkle det som solidaritet, utvikling eller hjertevarme er hyklersk.

Les også Fredrik Segerfeldts kritisk artikkel om bistand hos Minerva.

Del på Facebook | Del på Twitter

4 Kommentarer

[...] Denne artikkelen er opprinnelig publisert på konservativ.no. [...]

Demos

29.11.11

En helt pervers kåring, hvor det er en skam å være både nr 1 og nr 2.

Et av kriteriene er hvor raskt man utsletter sin egen befolkning med innvandring fra fattige land og et annet er hvor mye penger man kaster ut til korrupte ledere i de samme land………

Det er ikke rart at en tenketank i nettopp Washington DC, byen hvor europeiske folks tilintetgjørelse diskuteres og planlegges på bred front og i detalj, gir sedvanlig tomt USA-skryt til de lydigste og mest selvdestruktive av Europas land. Sverige og Norge er selvsagt nr 1 og 2 på denne selvskaderindeksen. Begge land er en skam og et angrep på alle andre europeere.

29.11.11

Det må jo være et mål å bruke mye, men samtidig få mest mulig ut av hver krone. Målet må heller ikke være å merkelappen «snillest», men å gjøre det som er riktig. I Norge har vi det svært godt, og derfor er jeg glad for at vi forsøker å løfte opp mennesker i andre land.

Jeg er også svært opptatt av at vi sikrer oss gode kontrollsystemer slik at vi sikrer at pengene når frem på en god måte, hvis ikke tror jeg stemningen her i landet for å gi bistand vil forsvinne fullstendig. Det ville vært trist.

Allerede er det nok en del som mener vi bør kutte ut å gi bistand, fordi noe kommer på avveie. Det skjer nok også på veldig mange andre områder, uten at det får like stor oppmerksomhet.

[...] Denne artikkelen er opprinnelig publisert på konservativ.no. [...]

Har du en mening?